Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:6 (2020-2021)
Innlevert: 01.10.2020
Sendt: 02.10.2020
Besvart: 06.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Mener statsråden det er riktig at foreldre må erstatte skole-pc og annet dyrt skoleutstyr når det oppstår fuktskader og andre typer uhell som regnes som uaktsomme, og er det rimelig at foreldre kan får krav for opptil 5 000 kr for utstyr de verken kan råde over om eleven skal ha eller kan forsikre?

Begrunnelse

Rundt halvparten av elevene i grunnskolen har skole-pc eller nettbrett, ifølge forskere ved UiO. I tråd med gratisprinsippet skal skolen dekke nettbrett eller pc når dette er nødvendig undervisningsmateriell. Foreldre har erstatningsansvar for pc/nettbrett, slik de også har for lærebøker. Men ødelegges en lærebok koster det rundt 500 kroner å erstatte den. Blir skole-pc eller nettbrett ødelagt kan foreldre motta erstatningskrav på opptil 5 000 kroner. Erstatningsansvaret gjelder ikke bare dersom skaden har skjedd med forsett, men også ved såkalt uaktsomhet. Det er uklart hvor grensene for å kalle et barns atferd uaktsomt går, og det finnes heller ingen nasjonale retningslinjer. Regelverk, erstatningsbeløp og praksis varierer fra kommune til kommune, og det finnes ingen oversikt over hvordan kommuner innretter seg.
Det er også kommunen eller skolen alene som bestemmer hvor kostbart utstyr elever skal få ansvar for og da også hvor hardført utstyret er. Ettersom utstyret tilhører skolen har ikke foreldre mulighet til å forsikre utstyret. Og i realiteten har elever og foreldre ikke noe reelt valg om de ønsker å motta pc/nettbrett eller underskrive avtaler som følger dette. I fjor fortalte NRK at foreldrene til en elev i Tønsberg fikk erstatningskrav på 4 000 kr for en skade som hadde skjedd da pc-en lå til ladning i klasserommet mens eleven hadde kroppsøving (https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/foreldre-fikk-krav-om-4000-kroner-etter-ripe-i-skole-pc_-_-helt-bak-mal-1.14745540). Vi har fått henvendelser fra foreldre som har måttet betale enda mer for at barnets pc/nettbrett har fått fuktskader.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Skolene skal dekke nødvendig undervisningsmateriell som lærebøker, nettbrett eller PC.
Det såkalte gratisprinsippet i opplæringsloven § 2-15 skal sikre alle barn like muligheter til å delta i alle aktiviteter i grunnskoleopplæringen, uavhengig av foreldrenes økonomi. Det er ikke, og bør heller ikke være, slik at foreldre kan velge om deres barn skal benytte seg av utstyret til skolen.
Det er de generelle reglene i skadeserstatningsloven som legger rammene for hvordan kommunene kan kreve erstatning for skoleutstyr og digitalt utstyr i skolen. Innenfor disse rammene har kommunene valgt litt ulike ordninger, for eksempel at summen på egenandel varierer. Jeg vil understreke at kommunene uansett ikke kan pålegge elevene eller foreldrene større erstatningsansvar enn det som følger av de alminnelige erstatningsrettslige reglene. Det betyr blant annet at det må foreligge skyld eller uaktsomhet. Hvis en elev ødelegger eksempelvis et nettbrett eller lærebok ved et uhell, skal ikke eleven måtte erstatte dette. Hvis en elev ødelegger eller skader noe med vilje, er hovedregelen at eleven må erstatte det. Skolen må vurdere erstatningsansvaret ut fra en rimelighetsvurdering, og ta hensyn til blant annet elevens alder, utvikling, utvist adferd og økonomiske evne. Det er for eksempel svært sjelden at barn under syv år blir pålagt erstatningsansvar, men man kan forvente mer av et barn jo eldre det blir. Dette er presisert på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.
Det har hittil ikke blitt vurdert at det er behov for egne bestemmelser i opplæringsregelverket som regulerer dette nærmere. Jeg opplever at mange kommuner håndterer dette på en god måte, eksempelvis har flere ordninger for familier med lav inntekt. Det ser også ut til at elevene jevnt over tar godt vare på sine PCer og nettbrett, og jeg er ikke kjent med tall som viser at skadet digitalt utstyr er et stort problem for kommunene. Dersom det skulle komme mange tilbakemeldinger om at kommunene håndterer reglene veldig ulikt, eller at regelverket er uklart, vil vi se nærmere på om det er behov for nasjonale regler eller klarere veiledning.