Solfrid Lerbrekk (SV): Det har vært et betydelig misforhold mellom planlagte prosjekter i Haugalandspakken og de prosjektene som har blitt realisert. Det er problematisk at mye bompenger har gått med til å planlegge prosjekter som av økonomiske årsaker ikke har blitt realiserte. Ny bompengepakke på Haugalandet er nå under planlegging, og en snarlig granskning er nødvendig for å kunne lære av feilene som har blitt gjort.
Vil statsråden sette i gang en granskning av Haugalandspakken, slik at man unngår å gjøre de samme feilene en gang til?
Begrunnelse
Haugalandspakken har vært preget av et ekstremt misforhold mellom presentert prosjektportefølje og hvilke prosjekter som det har vært penger til å gjennomføre. Som en følge av dette misforholdet har Haugalandspakkens portefølje blitt slanket i flere omganger siden starten i 2008. Prosjekter som trolig ville ha kostet mange milliarder kroner å gjennomføre, har etter hvert blitt fjernet fra porteføljen – i takt med at de prioriterte prosjektene har blitt bygget eller fått mer realistiske kostnadsanslag.
Planleggingen av ny bompengepakke på Haugalandet er nå i full gang, med forventet oppstart fra 2023. For å kunne lære av tidligere feil, vil det være avgjørende både for kommuner, fylkeskommune og Stortinget å vite hvorfor styringen med Haugalandspakken bar så galt av sted. Mange mener derfor at Haugalandspakkens styring nå bør granskes så fort som mulig.
En slik granskning bør blant annet prøve å finne ut hvorfor prosjektenes kostnadsanslag ofte har vært urealistisk lave. Det er også viktig at man får brakt på det rene hvor mange millioner kroner som har blitt brukt til å planlegge prosjekter som ikke vil bli gjennomførte.
Omkjøringsveien Åkra sør-Veakrossen på Karmøy er ett av prosjektene som det nå ikke er penger til å gjennomføre. Bare til å planlegge dette prosjektet kan det ha gått med mer enn 100 millioner kr. Regningen her har blitt særlig stor, siden man her ikke har nøyd seg med å detaljregulere prosjektet – man også betalt for en detaljert byggeplan. Dette til tross for at det ikke er penger til å realisere prosjektet.
For sammenligning blir det tatt inn ca. 200 millioner kroner i bompenger hvert år på Haugalandet. Man kan altså risikere at kanskje så mye som et helt år med innkreving har gått med til å planlegge prosjekter som det ikke penger til å gjennomføre. Dette forholdet må belyses så grundig som mulig, slik at man kan forhindre at slikt skjer igjen. Bompenger er som kjent svært avhengig av legitimitet i befolkningen – men styringen av Haugalandspakken har trolig bidratt til det motsatte.
SV håper at statsråden tar situasjonen i Haugalandspakken på alvor, og derfor setter i gang en ekstern granskning av bompengepakken.