Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2779 (2019-2020)
Innlevert: 29.09.2020
Sendt: 29.09.2020
Besvart: 06.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Det har vært et betydelig misforhold mellom planlagte prosjekter i Haugalandspakken og de prosjektene som har blitt realisert. Det er problematisk at mye bompenger har gått med til å planlegge prosjekter som av økonomiske årsaker ikke har blitt realiserte. Ny bompengepakke på Haugalandet er nå under planlegging, og en snarlig granskning er nødvendig for å kunne lære av feilene som har blitt gjort.
Vil statsråden sette i gang en granskning av Haugalandspakken, slik at man unngår å gjøre de samme feilene en gang til?

Begrunnelse

Haugalandspakken har vært preget av et ekstremt misforhold mellom presentert prosjektportefølje og hvilke prosjekter som det har vært penger til å gjennomføre. Som en følge av dette misforholdet har Haugalandspakkens portefølje blitt slanket i flere omganger siden starten i 2008. Prosjekter som trolig ville ha kostet mange milliarder kroner å gjennomføre, har etter hvert blitt fjernet fra porteføljen – i takt med at de prioriterte prosjektene har blitt bygget eller fått mer realistiske kostnadsanslag.
Planleggingen av ny bompengepakke på Haugalandet er nå i full gang, med forventet oppstart fra 2023. For å kunne lære av tidligere feil, vil det være avgjørende både for kommuner, fylkeskommune og Stortinget å vite hvorfor styringen med Haugalandspakken bar så galt av sted. Mange mener derfor at Haugalandspakkens styring nå bør granskes så fort som mulig.
En slik granskning bør blant annet prøve å finne ut hvorfor prosjektenes kostnadsanslag ofte har vært urealistisk lave. Det er også viktig at man får brakt på det rene hvor mange millioner kroner som har blitt brukt til å planlegge prosjekter som ikke vil bli gjennomførte.
Omkjøringsveien Åkra sør-Veakrossen på Karmøy er ett av prosjektene som det nå ikke er penger til å gjennomføre. Bare til å planlegge dette prosjektet kan det ha gått med mer enn 100 millioner kr. Regningen her har blitt særlig stor, siden man her ikke har nøyd seg med å detaljregulere prosjektetet – man også betalt for en detaljert byggeplan. Dette til tross for at det ikke er penger til å realisere prosjektet.
For sammenligning blir det tatt inn ca. 200 millioner kroner i bompenger hvert år på Haugalandet. Man kan altså risikere at kanskje så mye som et helt år med innkreving har gått med til å planlegge prosjekter som det ikke penger til å gjennomføre. Dette forholdet må belyses så grundig som mulig, slik at man kan forhindre at slikt skjer igjen. Bompenger er som kjent svært avhengig av legitimitet i befolkningen – men styringen av Haugalandspakken har trolig bidratt til det motsatte.
SV håper at statsråden tar situasjonen i Haugalandspakken på alvor, og derfor setter i gang en ekstern granskning av bompengepakken.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Haugalandspakken ble først omtalt i St.prp. nr. 1 (2005–2006) og senere vedtatt i St.prp. nr. 58 (2006-2007) Om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak på Haugalandet i Rogaland og Hordaland. Året etter ble Karmøy kommune med i denne bompengepakken i St.prp. nr. 45 (2007-2008). Usikkerhet i kostnadstallene var kjent for lokale politikere før Haugalandspakken ble behandlet. I St.prp. nr. 58 (2007-2008) kom det tydelig fram at det var foreløpige kostnader som lå inne i Handlingsplanen for transportsystemet på Haugalandet fra 2004, som var bakgrunnen for finansieringsplanen på om lag 2 760 mill. 2008-kr. Det ble framholdt stor usikkerhet i mange av kostnadsoverslagene for prosjektene og tiltakene i begge stortingsproposisjonene. Det ble presisert at dette vil være tilfelle for en pakke som skal gjennomføres over 15 år. Det ble heller ikke gjort vedtak om en konkret prosjektportefølje med kostnadsanslag i stortingsproposisjonene. Det ble derimot foreslått en utbyggings- og finansieringsplan for noen veistrekninger.

Kommunene og fylkeskommunene har underveis arbeidet for å revidere Haugalandspakken. Det ble jobbet fram et faglig grunnlag for en revidert pakke i 2017 som skulle sikre mer inntekter til pakken. Endelige lokalpolitiske vedtak ble fattet i 2018. Arbeidet ble gjort i tråd med daværende retningslinjer og regelverk for revidering av bompengepakker.

Nasjonal politikk er endret etter at kommunene på Haugalandet hadde gjort sine vedtak. Retningslinjene for porteføljestyrte bompengepakker er strammet inn, blant annet som følge av bompengeavtalen fra 2019. Det blir nå stilt krav om at det skal være balanse mellom utgifter og inntekter i bypakker før de kan legges fram for Stortinget. Dette innebærer at det ikke lenger vil være mulig å legge fram en prosjektliste uten kostnadsoverslag for konkrete prosjekter. Staten vil legge vekt på at fremtidige bypakker blir dimensjonert til den faktiske inntektsstrømmen. Dersom kostnadene i porteføljen overskrider forventede inntekter, vil staten legge stor vekt på å redusere kostnadene i pakken.

På bakgrunn av de nye retningslinjene sendte ikke Statens vegvesen saken videre til Samferdselsdepartementet. Kommunene og fylkeskommunene arbeider videre for å få finansiert de planlagte prosjektene. Det ble gjort nye prinsippvedtak våren 2019 om å forberede en ny bompengepakke på Haugalandet når dagens Haugalandspakke avsluttes i 2023. Før det er aktuelt å legge fram en bompengeproposisjon for Stortinget, må bompengepakken og de endelige lokale vedtakene være i tråd med de nye retningslinjene for porteføljestyrte bypakker.

For bompengepakker gjelder prinsippene for porteføljestyring. Dersom kostnadene for et eller flere prosjekter øker, innebærer dette at andre prosjekter ikke kan gjennomføres. I porteføljestyrte pakker vil det være en risiko for at det blir brukt planleggingsmidler på prosjekter som ikke blir realisert. Dette er nødvendig for å kunne prioritere de beste prosjektene innenfor de økonomiske rammene til bypakken. Samtidig må det gjøres helhetlige vurderinger av bl.a. disponible midler i pakken slik at planleggingsmidler brukes på en hensiktsmessig måte.

Jeg forventer at Statens Vegvesen og Rogaland fylkeskommune har oversikt over hva som er planlagt, bygd og ikke prioritert i Haugalandspakken. Kostnader skal legges frem og det skal gjøres sluttføringer som sikrer at partenes forpliktelser i St.prp. nr. 45 (2007-2008) er fulgt opp før pakken avsluttes.