Ruth Grung (A): Vil statsråden, fram til evalueringen av Nye metoder i spesialisthelsetjenesten foreligger, vurdere å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomføre utvalgte pilotprosjekter for å skape et bedre kunnskaps- og erfaringsgrunnlag til evalueringen og anbefalingene, samt bidra til å utvikle nye behandlingstilbud til alvorlige syke pasienter?
Begrunnelse
Systemet for Nye metoder ble etablert for å gi pasienter trygghet for at behandlingen skal ha dokumentert effekt og sikker. Systemet skal understøtte målet om likeverdig og rask tilgang til nye og innovative metoder og bygge på prioriteringsforskriften.
En av hovedutfordringene med Nye Metoder er at systemet ble opprettet før persontilpasset medisin fikk det omfanget det har i dag. Persontilpasset medisin innebærer at pasientgruppene ofte blir mindre og at det vil være praktisk og etisk umulig å gjennomføre store fase 3-studier. I dag finnes det ikke noe system i Norge som vurderer tilgang til ny og lovende persontilpasset behandling med tidligfasedata og kort oppfølgingstid, mens europeiske legemiddelmyndigheter i stadig større grad godkjenner denne type dokumentasjon. Konsekvensen er at norske pasienter ofte venter vesentlige lengre på moderne behandling enn en rekke andre lands borgere.
Arbeidet knyttet til evalueringen vil ta tid. Den eksterne aktøren som skal gjennomføre evalueringen, har frist til å oppsummere evalueringer og anbefaler innen 31.10.2021. Fagmiljøer ønsker å bruke denne tiden til å sikre et bedre kunnskaps- og erfaringsgrunnlag til evalueringen. Det er også ønskelig å teste ut alternativer i mindre skala før man anbefaler store systemendringer. En slik utprøving åpner også for å utvikle persontilpasset behandling til alvorlig syke pasienter.
Både prioriteringsmeldingen og helsenæringsmeldingen drøftet behovet for å utvikle metoder tilpasset mulighetene som er i persontilpasset medisin. Fagmiljø ønsker en pilot der man vurderer mulighet for å gi ny og lovende kreftbehandling midlertidig finansiering. Ved en slik løsning må klinisk bruk dokumenteres i Kreftregisteret, og produsentene må etter en viss tid forplikte seg til å sende inn oppdatert informasjon om nytte fra klinisk praksis eller studier. Dette kan så bli grunnlag for reforhandlinger om pris og refusjon. Det kan være en modell for å realisere de legemiddelpolitiske målene om å gi rask tilgang til nye effektive legemidler samt satsningen på forskning og innovasjon. Det vil også gjøre at norske pasienter ikke lenger må vente lengre enn borgere i andre land det er naturlig å sammenligne seg med.