Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2012 (2019-2020)
Innlevert: 22.06.2020
Sendt: 22.06.2020
Besvart: 29.06.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Vil ministeren vurdere å utvide den allerede eksisterende ordningen studentene har for å søke om ekstra lån og stipend, til å gjelde også sommermånedene juni og juli?

Begrunnelse

Situasjonen for mange studenter er kritisk melder Norsk studentorganisasjon.
Veldig mange har mistet inntekt pga. koronasituasjonen. Det er et samlet storting som har ønsket å gi studentene ei håndstrekning. Nå viser det seg at kriseløsningen ikke var god nok. Mange studenter mistet inntektsgrunnlaget sitt fra mars til juni, men det store problemet er at nå står mange studenter uten sommerjobb samtidig som man ikke har støtteordninger for sommeren fra lånekassen. Mange står i reell fare for ikke å få støtte fra verken lånekassen, inntekt fra sommerjobb eller noen som helst slags støtte fra NAV.
I ett oppslag i VG 16. juni d.å. kommer det frem at det foreløpig bare er søkt om 1/3 del av rammen stortinget har bevilget til studentene.
Jeg antar dette skyldes at ordningen ikke har truffet godt nok i.o.m. at studentene stort sett baserer seg på sommerjobber og bruker de pengene de tjener på sommeren utover hele studieåret.
Jeg mener ministeren må vurdere å bruke de pengene han allerede har til å utvide muligheten til å søke om utvidet stipend og lån til studieåret starter igjen i aug. Pengene har stortinget allerede bevilget, så jeg kan ikke tenke meg at dette vil medføre store ekstrabelastninger for lånekassen eller deg som minister. Det handler om smidighet og å strekke ut ei hånd til de som trenger det mest akkurat nå. Pengene har ministeren allerede fått av stortingets flertall.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg har stor forståelse for at mange opplever situasjonen som vanskelig. Selv om arbeidsledigheten er på vei nedover igjen har vi hatt den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig. Derfor har regjeringen innført en rekke tiltak som på den ene siden bøter på situasjonen for enkeltmennesker, men også tiltak for å få hjulene i gang igjen og inkludere flere i arbeidslivet.
For studentene ba Stortinget regjeringen om å finne en egen ordning gjennom Lånekassen for å kompensere for inntektsbortfall på grunn av korona. Regjeringen foreslo derfor et tilleggslån for studenter som kunne dokumentere inntektsbortfall som følge av utbruddet av covid-19, jf. Prop. 73 S (2019-2020). Stortinget vedtok, som representanten også nevner, at deler av dette lånet skulle omgjøres til stipend.
Tall fra Lånekassen viser at rundt 47 500 studenter har søkt om dette tilleggslånet. Det utgjør omlag 20 prosent av de 235 228 som i mai fikk tilsendt tilbud om lånet. I tillegg til studentene har 1 950 av de voksne elevene med ungdomsrett i videregående opplæring også søkt om tilleggslånet. Dette utgjør om lag 30 prosent av de voksne elevene med ungdomsrett som fikk tilsendt tilbud om lånet.
Siden det var en relativt liten gruppe studenter som innen fristen hadde søkt om tilleggslånet besluttet Kunnskapsdepartementet å utvide fristen fra 15. juni, til 30. juni. Det er for tidlig å si noe om hvorfor det ikke er flere studenter som har søkt. Det kan tyde på at det er færre enn forventet som har mistet inntekt og dermed ikke oppfyller kravet om å få lånet, men det kan også bety at de fleste studenter har klart seg økonomisk til tross for krisen. Forutsetningen for å kvalifisere for tilleggslånet er at man har hatt inntektsbortfall i semesteret som konsekvens av koronapandemien. Det må kunne dokumenteres med inntekt på samme tid i fjor eller i januar/februar 2020, eller arbeidskontrakt med timer i den nedstengte perioden. Ettersom forutsetningene for å kvalifisere for lånet ikke er endret er det heller ikke grunn til å tro at en ytterligere utvidelse av søknadsfristen vil ha noen særlig effekt.
Regjeringen har for alle arbeidstagere innført en lønnskompensasjonsordning. Den sikrer kompensasjon til permitterte i 18 dager etter utløpet av lønnspliktperioden. Den gjelder alle som berøres av kuttet i arbeidsgiverperioden. Det betyr at også permitterte som ikke har rett til dagpenger, slik som studenter, får lønnskompensasjon i 18 dager.
Denne regjeringen har også arbeidet systematisk og kontinuerlig med å styrke utdanningsstøtteordningene, ikke bare i krisetid. Mens den rødgrønne regjeringen underjusterte studiestøtten har denne regjeringen både justert støtten utover pris- og lønnsvekst og innført 11 måneders studiestøtte. Den årlige studiestøtten er 14 600 kroner høyere enn den ville vært uten alle satsingene siden 2014.