Kjersti Toppe (Sp): På hvilket tidspunkt er det blitt fattet en politisk beslutning om at OUS skal bygges ut med den kapasiteten som er planlagt?
Begrunnelse
Flere nye sykehusbygg i Norge har de siste årene hatt for liten kapasitet allerede ved åpningen. Det gjelder blant annet Sykehuset Østfold Kalnes, der man helt siden åpningen i 2015 har rapportert om jevnlig overbelegg, et stort antall korridorpasienter og bruk av ensengsrom som flersengsrom.
Tillitsvalgte og fagmiljøer advarer om at flere sykehus som er under planlegging kommer til å bygges for smått, blant annet Nye Oslo universitetssykehus (OUS). Ifølge Legeforeningens høringssvar til OUS’ utviklingsplan frem til 2035 er det et «relativt sannsynlig utfall» at det reelle antallet liggedøgn blir 30 til 40 prosent høyere enn helseforetaket har forutsatt.
Just Ebbesen – tidligere direktør ved Sykehuset Østfold og nåværende prosjektdirektør for Nye Oslo universitetssykehus – svarer følgende på spørsmål om hvorvidt feilen som ble gjort i Østfold er i ferd med å gjentas ved OUS:
«Jeg var administrerende direktør på Kalnes. Administrerende direktør legger ikke premissene for hvor store sykehus skal være – eier bestemmer dette ut fra matematiske framskrivningsmodeller. Kalnes ble designet for at samhandlingsreformen skulle fungere. Det vilkåret ble ikke innfridd. Dette er et mer politisk spørsmål, hvor store sykehus man skal bygge.» (Klassekampen 9. mai)
Spørsmålsstilleren var av den oppfatning at kapasitetsbehovet ved nye OUS aldri har vært til politisk behandling. I forbindelse med stortingsbehandlingen av lånesøknaden i fjor, uttalte statsråden tvert imot at Stortinget ikke skal ta stilling til byggeprosjektet – kun bevilge en låneramme – mens det er styret i Helse Sør-Øst som skal ta beslutningen om byggeprosjektet (Dagens Medisin, 1. november 2019). Og da statsrådens såkalte «målbilde» for OUS ble vedtatt i 2016 handlet det kun om tomtevalg og funksjonsfordeling. Statsråden bes derfor avklare hvilken politisk beslutning prosjektdirektøren hentyder til når han sier at sykehuskapasiteten er politisk besluttet.
Artikkelen i Klassekampen synliggjør for øvrig ansvarspulveriseringen som preger sykehuspolitikken: Prosjektdirektøren ved OUS hevder at sykehuskapasitet er et politisk spørsmål, helseministeren kommenterer ikke spørsmålet ut over å si at han «har full tillit til ledelsen i Helse Sør-Øst», mens det regionale helseforetaket henviser tilbake til OUS-ledelsen.