Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1651 (2019-2020)
Innlevert: 15.05.2020
Sendt: 18.05.2020
Besvart: 28.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): På hvilket tidspunkt er det blitt fattet en politisk beslutning om at OUS skal bygges ut med den kapasiteten som er planlagt?

Begrunnelse

Flere nye sykehusbygg i Norge har de siste årene hatt for liten kapasitet allerede ved åpningen. Det gjelder blant annet Sykehuset Østfold Kalnes, der man helt siden åpningen i 2015 har rapportert om jevnlig overbelegg, et stort antall korridorpasienter og bruk av ensengsrom som flersengsrom.
Tillitsvalgte og fagmiljøer advarer om at flere sykehus som er under planlegging kommer til å bygges for smått, blant annet Nye Oslo universitetssykehus (OUS). Ifølge Legeforeningens høringssvar til OUS’ utviklingsplan frem til 2035 er det et «relativt sannsynlig utfall» at det reelle antallet liggedøgn blir 30 til 40 prosent høyere enn helseforetaket har forutsatt.
Just Ebbesen – tidligere direktør ved Sykehuset Østfold og nåværende prosjektdirektør for Nye Oslo universitetssykehus – svarer følgende på spørsmål om hvorvidt feilen som ble gjort i Østfold er i ferd med å gjentas ved OUS:

«Jeg var administrerende direktør på Kalnes. Administrerende direktør legger ikke premissene for hvor store sykehus skal være – eier bestemmer dette ut fra matematiske framskrivningsmodeller. Kalnes ble designet for at samhandlingsreformen skulle fungere. Det vilkåret ble ikke innfridd. Dette er et mer politisk spørsmål, hvor store sykehus man skal bygge.» (Klassekampen 9. mai)

Spørsmålsstilleren var av den oppfatning at kapasitetsbehovet ved nye OUS aldri har vært til politisk behandling. I forbindelse med stortingsbehandlingen av lånesøknaden i fjor, uttalte statsråden tvert imot at Stortinget ikke skal ta stilling til byggeprosjektet – kun bevilge en låneramme – mens det er styret i Helse Sør-Øst som skal ta beslutningen om byggeprosjektet (Dagens Medisin, 1. november 2019). Og da statsrådens såkalte «målbilde» for OUS ble vedtatt i 2016 handlet det kun om tomtevalg og funksjonsfordeling. Statsråden bes derfor avklare hvilken politisk beslutning prosjektdirektøren hentyder til når han sier at sykehuskapasiteten er politisk besluttet.
Artikkelen i Klassekampen synliggjør for øvrig ansvarspulveriseringen som preger sykehuspolitikken: Prosjektdirektøren ved OUS hevder at sykehuskapasitet er et politisk spørsmål, helseministeren kommenterer ikke spørsmålet ut over å si at han «har full tillit til ledelsen i Helse Sør-Øst», mens det regionale helseforetaket henviser tilbake til OUS-ledelsen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for planlegging av framtidig behandlingskapasitet i sykehus. Dette følger bl.a. av de regionale helseforetakenes sørge-for ansvar for helseregionens innbyggere, jf. spesialisthelsetjenesteloven §2-1.a og helseforetakslovens §2a hvor det fremkommer at regionale helseforetak skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene som de eier. De regionale helseforetakene har også ansvar for at dette helhetlige ansvaret gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som bevilges årlig. Når det gjelder nye Oslo universitetssykehus er Helse Sør-Øst RHF byggherre, dvs. eier av prosjektet, og er dermed ansvarlig for prosjektering og utbygging. Arbeidet gjøres selvfølgelig i samarbeid med Oslo universitetssykehus. Framtidig behandlingskapasitet er beregnet med bakgrunn i helseregionenes felles framskrivningsmodell. Videre har styret i Helse Sør-Øst hensyntatt erfaringene fra Sykehuset i Østfold som var planlagt med høy utnyttelsesgrad (90 prosent belegg). Nye Oslo universitetssykehus planlegges med en beleggsprosent på 85. Dette gir økt behandlingskapasitet ved nye Oslo universitetssykehus i forhold til tidligere prosjekter.