Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1062 (2019-2020)
Innlevert: 25.02.2020
Sendt: 26.02.2020
Besvart: 02.03.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil statsråden sørge for å undersøke hvorvidt de endringer i straffeloven og straffeprosessloven om skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet virker etter sin intensjon, og legger bedre til rette for å fange opp de tilfellene der en person er for syk til å bli straffet, men for frisk til å bli behandlet?

Begrunnelse

Søndag 23. februar kunne TV2 melde om et tilfelle der en mann i en årrekke har terrorisert sine naboer et sted i Rauma kommune. Han er ilagt kontakt- og besøksforbud mot mer enn ti personer, og i en oppsiktsvekkende kjennelse fra Sunnmøre tingrett går det frem at politiet har registrert 175 hendelser mot vedkommende siden 2002. I kjennelsen heter det at «(m)annen fremstår som grenseløs i sitt ønske om å krenke dem (naboene). Han har også tatt kontakt med mindreårige for å fremstille sitt krenkende budskap». Mannens naboer forteller om årevis med trusler, trakassering, utagerende oppførsel, rop og skrik, spilling av høy musikk, hets i sosiale medier og villmannskjøring. De kan også fortelle at barna deres ikke tør å gå fra skolebussen og hjem dersom mannen er ute. For et av naboparene er frykten for hva mannen foretar seg så betydelig at de ikke har turt å flytte inn i sitt nybyggede hus. TV2 har møtt flere av personene som mannen har forbud mot å ta kontakt med. De mener denne situasjonen vitner om systemsvikt der en person virker for syk til å bli strafferettslig forfulgt og for frisk til å bli behandlet.
I juni 2019 behandlet Stortinget Prop. 154 L (2016-2017), og i forbindelse med dette ble det blant annet vedtatt endringer i utilregnelighetsreglene. Formålet med lovendringene skulle blant annet være å styrke samfunnsvernet gjennom å legge bedre til rette for å fange opp de personer som «faller mellom to stoler», samt senke terskelen for bruk av særreaksjon i helsevesenet.
Saken på TV2 gir grunn til bekymring, og kan tyde på at vi ikke har et lovverk i Norge i dag som i tilstrekkelig grad legger til rette for å fange opp de personene som er for syke til å bli straffet og for friske til å bli behandlet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg mener det er viktig at samfunnet kan verne seg mot farlige utilregnelige. Stortinget vedtok i juni 2019 regler som senker terskelen for bruk av særreaksjon (tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg). Skillet mellom alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd ble fjernet som grunnvilkår for særreaksjon, slik at det avgjørende er hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd han har begått. Lovendringene vil kunne føre til at noen flere utilregnelige dømmes til særreaksjon, noe som vil bidra til å styrke samfunnsvernet. Disse lovendringene er ikke trådt i kraft.
I 2016 ble virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene i helsevesenet utvidet slik at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes slik reaksjon. Formålet var å fange opp lovbrytere som ikke kunne straffes fordi det var tvil om deres tilregnelighet, samtidig som de ikke begikk så alvorlige lovbrudd at de kunne idømmes en særreaksjon etter de tidligere reglene. Den enkeltes frihet, herunder retten til å nekte å motta behandling, må i slike tilfeller vike når det er nødvendig for å gi andre borgere tilstrekkelig vern.
Regjeringen har gitt Helse Vest RHF i oppdrag å evaluere lovendringene som ble vedtatt i 2016. En foreløpig delrapport, som gjengir relevant statistikk og rettspraksis, ble levert 10. februar 2020. Siden ikrafttredelsen 1. oktober 2016 har 19 personer blitt idømt tvungent psykisk helsevern på grunn av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, hvilket er i tråd med det departementet forventet da reglene ble innført. Neste delrapport forventes å foreligge i løpet av våren og vil gå nærmere inn på konsekvensene for de domfelte og for helsetjenestene.