Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:921 (2019-2020)
Innlevert: 11.02.2020
Sendt: 12.02.2020
Besvart: 19.02.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Når staten «bruker» oljepenger, bruker den dollar fra SPU til å kjøpe norske kroner. Jo større det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er, jo flere kroner kjøpes, og jo mer styrkes den norske kronen. «Bruk» av oljepenger er slik uheldig for konkurranseevnen til norsk eksportnæring.
Hvor stor er effekten av disse kronekjøpene på kronekursen, og hvordan vurderer statsråden dette opp mot et hypotetisk alternativ der staten låner penger i norske kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet?

Begrunnelse

Selv om det står i lov om statens pensjonsfond at "Staten skal ikke lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i Statens pensjonsfond utland", er det viktig å sørge for at de politiske vurderingene rundt innretningen av det særegne finanspolitiske rammeverket vi har i Norge, er basert på oppdaterte faglige vurderinger.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Representanten Torbjørn Knag Fylkesnes stiller spørsmål om konsekvensene av å lånefinansiere offentlige utgifter. Det ville bryte den bestemmelsen Stortinget nylig vedtok som en del av Lov om Statens pensjonsfond, at «Staten skal ikke lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i Statens pensjonsfond utland».
Lovbestemmelsen er i samsvar med den praksis som har vært fulgt helt siden opprettelsen av Statens petroleumsfond i 1990. Allerede i Innst. O. nr. 32 (1989 – 90) side 14 uttalte finanskomiteen:

«Det må således etter komiteens syn legges til grunn som et ufravikelig krav at petroleumsfondet ikke skal kunne tilføres midler i en situasjon med underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner.»

Stortinget ga sin tilslutning til den nye lovbestemmelsen i forbindelse med behandlingen av Prop. 97 L Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) (2018-2019).
Fylkesnes spør om det er en sammenheng mellom virkningen av å bruke oljepenger over statsbudsjettet og hvordan pengene skaffes til veie. Inntektsstrømmene til staten kommer i både kroner og valuta, og de brukes i kroner over statsbudsjettet eller spares i valuta i SPU. Norges Bank har, på oppdrag fra Finansdepartementet, ansvar for å gjennomføre de nødvendige valutavekslingene knyttet til petroleumsfondsmekanismen, slik at det er nok kroner å bruke og/eller nok valuta å overføre til SPU Hvorvidt Norges Bank selger eller kjøper valuta i det enkelte år, avhenger av om det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er større eller mindre enn summen av oljeskatter og utbytte fra Equinor. For nærmere beskrivelse, se norges-bank.no/tema/markeder-likviditet/Valutakjop-til-SPU/.
Forenklet kan man likevel tenke seg at en ekstra krone brukt over statsbudsjettet må «veksles inn» fra SPU. Om Norges Bank alternativt hadde skaffet til veie kroner ved å låne fra publikum – i stedet for å selge valuta til publikum – har ingen betydning for kronekursen eller for virkningene av finanspolitikken.
Å fase inn oljepenger i økonomien når det er full kapasitetsutnyttelse, vil i utgangspunktet over tid fortrenge konkurranseutsatt virksomhet. Avkastningen i SPU kan da dekke de reduserte inntektene fra eksport. Dersom oljepengene først og fremst brukes til å ekspandere offentlig virksomhet, kan det fortrenge privat virksomhet generelt, både konkurranseutsatt og skjermet produksjon. Ved økt bruk av oljepenger vil den reelle kronekursen styrke seg, enten ved at kronens nominelle verdi styrker seg eller ved at lønns- og prisnivået stiger. Svekkelsen av konkurranseevnen vil bli den samme i begge tilfeller.
Dersom oljepengene derimot brukes til skattelettelser, vil virkningen på konkurranseevnen bli mindre, avhengig av hvordan skatten innrettes. For eksempel vil redusert bedriftsbeskatning på kort sikt virke ekspansivt, men kan på lengre sikt øke produksjonskapasiteten i økonomien. Det er en vesentlig årsak til at denne regjeringen har brukt en del av handlingsrommet i budsjettpolitikken til skattelettelser.
For øvrig kan det nevnes at oljepengebruken i statsbudsjettet ikke har økt i de fire siste statsbudsjettene når vi måler som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Det er blant annet for å unngå at den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes.