Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:388 (2019-2020)
Innlevert: 24.11.2019
Sendt: 25.11.2019
Besvart: 02.12.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Medfører det riktighet at Forsvaret planlegger at også gradert informasjon skal lagres i skytjenester levert av det multinasjonale selskapet Microsoft, hvilke fordeler og potensielle farer ser Forsvaret med tiltaket, hvilke vurderinger har blitt gjort i forhold til sikkerhetslovens bestemmelser, og har Forsvaret vurdert andre alternativer, for eksempel etablering av en felles offentlig skytjeneste?

Begrunnelse

Ifølge Frifagbevegelse 20. november er Forsvaret i full gang med utrulling av skytjenester levert av Microsoft. Leder Stina Baarne Hassel i NTL Forsvaret sier utrullingen av skytjenester til alle Forsvarets ansatte er i gang, og i første omgang er det ugradert informasjon som skal lagres i denne skyen. Samtidig sier hun at: "Allerede neste år vil man utvide prosjektet slik at også gradert, altså konfidensiell og begrensa informasjon, skal lagres av private i skytjenester."
NTL Forsvaret uttrykker sterk bekymring og vil heller at staten utvikler en felles, offentlig skytjeneste.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Forsvaret har opplyst om at det ikke foreligger konkrete planer om å legge sikkerhetsgradert informasjon i allmenne skytjenester levert av det multinasjonale selskapet Microsoft eller i skytjenester levert av andre selskaper. Det foreligger derimot planer om å evaluere om det kan være hensiktsmessig å gjøre dette, både med hensyn til sikkerhet, kostnader og tilgjengelighet på data og tjenester.
Forsvarsdepartementet har iverksatt program for militær anvendelse av skytjenester (MAST). Departementet mener det er en rekke fordeler med bruk av skytjenester. Blant annet er det tekniske sikkerhetsnivået i de allmenne skytjenestene levert av de markedsledende globale aktørene svært høyt, og vesentlig høyere enn hva de aller fleste organisasjoner har mulighet til å etablere på egen hånd. Videre vil skyløsninger være en grunnleggende del av arbeidet med digitalisering og forbedring av sektoren, og vil gi forsvarssektoren tilgang på moderne og oppdatert teknologi og tjenester. Bruk av skytjenester kan også bidra til at Forsvaret i større grad får anledning til å fokusere på sin primærvirksomhet.
En slik overgang medfører også noe risiko. De største risikoene som er identifisert er innenfor områdene sikkerhet, nasjonal kontroll over data og kostnadskontroll. Det er også avgjørende viktig at informasjon og systemer som Forsvaret vil trenge å ha tilgang til i en eventuell krisesituasjon faktisk er tilgjengelig. Forsvaret og Forsvarsmateriell etablerer nødvendige tiltak for å håndtere denne risikoen innenfor rammene av gjeldende lovverk og operative krav.
Ny sikkerhetslov trådde i kraft i 2019, og sammenliknet med tidligere lov legger denne mer vekt på overordnede funksjonelle sikkerhetskrav og at virksomhetene må etablere et forsvarlig sikkerhetsnivå utfra en konkret risikovurdering. Forsvarsdepartementet vurderer det slik at det ikke er noe i sikkerhetslovens bestemmelser som i utgangspunktet forhindrer bruk av skyløsninger til både ugradert og gradert data. Det er derimot foreløpig usikkert om det likevel vil være hensiktsmessig å gjøre dette, samt om det er mulig å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå. Dette skal som nevnt vurderes.
Forsvaret og Forsvarsmateriell har vurdert andre alternativer enn skyløsninger, blant annet et NATO-alternativ og en videreføring av dagens løsninger. De har ikke vurdert en nasjonal offentlig sky siden dette per i dag ikke er tilgjengelig. Når det gjelder en nasjonal offentlig sky har regjeringen gitt et oppdrag til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om å vurdere om skytjenesteløsningene som tas frem i forsvarssektoren gjennom MAST-programmet kan være aktuelle for andre deler av statsforvaltningen.
Det er verdt å merke seg at alle sentrale leverandører av skyløsninger og tilknyttet teknologi i dag er utenlandske. En eventuell offentlig skytjeneste vil derfor også måtte benytte seg av løsninger fra disse leverandørene, med mindre man skulle utvikle denne teknologien selv. Sistnevnte anbefales ikke av fagmiljøene i forsvarssektoren, blant annet fordi man ser det som sannsynlig at dette vil være svært kostbart og at man trolig ikke vil klare å holde tritt med teknologiutviklingen på området.