Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2302 (2018-2019)
Innlevert: 19.09.2019
Sendt: 19.09.2019
Besvart: 27.09.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Det kommer stadige meldinger om at kristne og andre religiøse minoriteter i Pakistan utsettes for overgrep. Fortsatt sitter det mennesker uskyldig dømte for blasfemi i Pakistan, mennesker som ikke har fått den internasjonale oppmerksomheten som trolig bidro til at Asia Bibi endelig ble fri.
Vil utenriksministeren ta opp situasjonen for kristne og religiøse minoriteter med pakistanske myndigheter?

Begrunnelse

Kristne, hinduer, sikher, ahmadia, paresere og folk som tilhører andre trosretninger enn islam har opplevd forfølgelse siden Pakistan ble opprettet i 1947. Kristne i Pakistan regnes som andreklasses borgere og er den fattigste og mest marginaliserte folkegruppen. Siden de er få, er de i stor grad uten politisk makt.
De siste årene er situasjonen for kristne blitt vanskeligere og vanskeligere. Det har kommet frem en rekke saker hvor pakistanske kristne utsettes for overgrep. Overgrepene kommer fra ekstremister og tidvis fra offentlige tjenestemenn. Også andre minoriteter som ahmadia-muslimer og hinduer er utsatt. Human Friends Organization (HFO), Stefanusalliansens partner i Pakistan, og flere medier, melder stadig om saker.
Blasfemiloven rammer både kristne og andre religiøse minoriteter. Sist vinter ble den kristne kvinnen Asia Bibi frikjent og satt fri av Pakistans Supreme Court etter å ha blitt arrestert i 2009 og dødsdømt i 2010. Hun fikk til slutt reise til Canada. Underveis i behandlingen av saken ble dommerne selv truet på livet.
I de tilfeller blasfemisaker fører til dødsdom, tar det mange år før en ankesak kommer til landets øverste domstol. Blasfemidømte risikerer også å bli drept av ekstremister etter at de er frikjent, eller før deres sak kommer for høyesterett. Ingen er henrettet for blasfemi i Pakistan, men det er en rekke eksempler på mennesker som er drept av ekstremister før eller etter frifinnelse. De som frifinnes, må leve i skjul etterpå.
Nå kommer det rapporter om den kristne gartneren Amir Masih (25) som ble uskyldig anklaget for tyveri og arrestert 28. august. Han ble ført bort til ukjent sted og torturert. Han døde på sykehus av skadene 2. september, ifølge Stefanusalliansen.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Mange kristne og mennesker fra andre trosminoriteter i Pakistan utsettes tidvis for grove overgrep. Eksempler på slike overgrep er drap, vold, tvangskonvertering og tvangsekteskap, nektelse av å bygge gudshus og fratakelse av eiendom. I stor grad uteblir etterforskning og rettsforfølgelse fra det offentlige i slike saker. Denne straffefriheten er med på å fremme nye overgrep. Dette skjer til tross for at den pakistanske grunnloven fastslår retten til fri religionsutøvelse.
Norske myndigheter tar jevnlig opp forholdene for trosminoriteter i Pakistan direkte med landets myndigheter, og temaet har vært prioritert i Norges anbefalinger til Pakistan ved FNs menneskerettighetsråds landhøring.
I tillegg fremmer regjeringen trosminoriteters rettigheter som del av utviklingsbistanden til Pakistan. Et eksempel er støtten til Human Rights Commission Pakistan, som bl.a. dokumenterer og kritiserer menneskerettighetsbrudd i landet, herunder knyttet til trosminoriteter. Utenriksdepartementet har også engasjert seg i prosjekter for religiøs dialog, med mål om å redusere diskriminering og fremme økt forståelse mellom ulike trosgrupper i samfunnet.
Begrensninger i tros- og livssynsfriheten er dessverre et økende problem i mange deler av verden. Undersøkelser viser at mer enn 70 prosent av verdens befolkning lever i land med slike begrensninger. Dette er veldig bekymringsfullt, og regjeringen har derfor gitt arbeidet med tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter et kraftig løft de siste årene. Fra 2013 til i fjor ble bevilgningene til disse formålene økt fra 10 mill. kroner til over 80 mill. kroner.
I arbeidet med tros- og livssynsfrihet prioriteres sårbare grupper. Norge samarbeider både med FN og med frivillige organisasjoner, slik som Stefanus-alliansen. Ivaretakelse av trosfrihet og bedring av kårene for trosminoriteter blir fremholdt i vår politiske kontakt med andre lands myndigheter. Vi fremmer også saken i samarbeid med menneskerettsorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere.