Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2186 (2018-2019)
Innlevert: 27.08.2019
Sendt: 28.08.2019
Besvart: 11.09.2019 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvordan vil statsråden følge opp Stortingets vedtak og de medisinsk ansvarlige sine bekymringer for luftambulansetjenesten og den akuttmedisinske beredskapen?

Begrunnelse

Luftambulansen har, som mange advarte imot, hatt utfordringer med å opprettholde beredskapen i forbindelse med at ny operatør overtar oppdraget for ambulanseflyene. På statsrådens besøk i Tromsø denne uka beskriver de medisinskfaglige ansvarlige for tjenesten følgende fortsatte problemer for tjenestene og beredskapen:

1. Forsinkelser
2. Dårlige kommunikasjonsløsninger i flyene
3. Tungvinte vedlikeholdsrutiner.

Stortingets vedtak fra Innst. 362 S (2017-2018) sier:

"Stortinget ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.
Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base."

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har fulgt opp utfordringene rundt operatørbyttet tett i det siste halvannet året, og har vært i jevnlig dialog med aktørene. Ved et besøk på flybasen i Tromsø 27. august i år møtte jeg helsepersonell som er tilknyttet luftambulansetjenesten. Her ble det formidlet at de fortsatt hadde bekymringer knyttet til ambulanseflytjenesten, og det ble blant annet trukket frem noen tekniske utfordringer. Den ene var knyttet til tidsbruk for kalibrering av de nye flyenes digitale kompass, mens en annen utfordring var at den tekniske løsningen for internkommunikasjonen i flymaskinene ikke virket tilfredsstillende. På samme møte opplyste Luftambulansetjenesten HF at dette var forhold som det allerede var tatt tak i, og at man sammen med leverandør allerede jobbet med løsninger.
Luftambulansetjenesten HF har orientert meg om at de som en ekstra sikkerhet for både mannskap og pasienter har satt som krav at alle nye ambulansefly skal ha et ekstra navigasjonssystem som virker selv om det normale navigasjonssystemet GPS faller ut. GPS kan svikte ved for eksempel såkalt "jamming" eller dersom flyet skulle miste all strømforsyning under flygning. Backupsystemet som er installert i de nye flyene bruker jordrotasjon og ikke magnetisme for å finne himmelretningene. Samtidig som systemet kalibreres (finner himmelretningene), utfører pilotene øvrige oppstartsprosedyrer og sjekklister, men systemet kan i enkelte tilfeller bruke bortimot 10 minutter ved oppstart av flyene. Babcock har i samarbeid med produsenten Textron vurdert tiltak, og det er nå påbegynt et arbeide med montering av et ekstra batteri som holder systemet kalibrert gjennom dagen selv om motorene slås av ved henting av pasienter og andre bakkestopp. Ved første gangs oppstart på dagen vil andre forberedende aktiviteter kunne ta lengre tid enn oppstarten av navigasjonssystemet, og på den måten være bestemmende for den totale oppstartstid.
Babcock har levert en løsning for internkommunikasjon basert på kravspesifikasjonen fra Luftambulansetjenesten HF, men helsepersonell har etter at flyene ble tatt i bruk sett behov for enkelte endringer. Babcock arbeider nå med å justere volum på hvert enkelt fly, slik at kommunikasjon mellom cockpit og kabin blir forbedret. Både Luftambulansetjenesten HF og Babcock har dessuten fått flere tilbakemeldinger fra medisinsk besetning om at de ikke kan høre kommunikasjon med flytårnet, noe de ønsker. Luftambulansetjenesten HF har tatt opp dette med Babcock og avventer nå en tilbakemelding på hvordan dette kan løses.
Sikkerhet kommer alltid først i luftfarten og vedlikeholdsrutiner skal alltid underbygge dette. Babcock følger vedlikeholdskrav fra flyfabrikantene og luftfartsmyndighetene. Babcock har avtale med tre myndighetsgodkjente leverandører av flyvedlikehold. Disse har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere de planlagte vedlikeholdsintervallene. Babcock skal dessuten bygge hangar for tungt vedlikehold i Tromsø. Denne skal ferdigstilles og tas i bruk i løpet av sommeren 2020.
For de nye propellflyene (Beech 250) utføres nå lett vedlikehold på basene av Air Service Eggemoen, og tungt vedlikehold utføres hos Bromma Air Maintenance i Stockholm, med Air Service Eggemoen som reserve. Vedlikehold for jetflyet utføres av Sundt Air på Gardermoen, hvor dette flyet også er stasjonert. Ved ekstraordinære tilfeller, hvor flere fly trenger teknisk feilretting, vil man benytte tidsvindu hvor fly ikke er på vakt til å gjennomføre vedlikehold, f.eks. natt og helg. I Alta har det ene flyet beredskap dagtid hver dag og på Gardermoen har det ene flyet beredskap dagtid på ukedager. I tillegg er det to ekstra likeverdige ambulansefly i kontrakten som representerer en reservekapasitet, og som settes inn ved planlagt og/eller uforutsett teknisk vedlikehold. Babcock har også en innleieavtale for bruk av Beech 250 fra sitt svenske datterselskap, som kan aktiveres på kort varsel.