Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:2078 (2018-2019)
Innlevert: 09.08.2019
Sendt: 12.08.2019
Besvart: 20.08.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil regjeringen med den nye masterutdanningen for sykepleiere legge til rette for at sykepleiere skal arbeide selvstendig med utredning og behandling av uavklarte tilstander, noe som i dag er en oppgave og ansvar som er lagt til legene, og dersom ikke, kan statsråden rydde opp og sørge for en forståelig rolle- avklaring mellom de nye spesialistsykepleierne og fastlegene?

Begrunnelse

Både Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har sterke innvendinger mot regjeringens planer om ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie fordi det legges opp til at sykepleierne skal ha omfattende selvstendig utrednings- og behandlingsansvar. NSDM viser til andre land der nurce practioners har erstattet leger i distriktene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg mener at de nye sykepleierne vil kunne spille en viktig rolle i kommunale helse- og omsorgstjenester, både i selvstendig arbeid og som del av et team. Rollen som avansert klinisk sykepleier, er vel utprøvd både nasjonalt og internasjonalt. Vi har mange gode eksempler i Norge på hvordan sykepleier med masterutdanning i avansert klinisk sykepleie kan benyttes i kommunene. For eksempel tilfører de omsorgstjenestene viktig kompetanse, blant annet med vurdering av pasientene. Vi ser også at de brukes ved øyeblikkelig hjelp døgntilbud og i team.
Vi må utdanne helsepersonell med en kompetanse som på best mulig måte bidrar til å dekke befolkningens behov. Utdanningene må bidra til bærekraft og legge grunnlag for fremtidens yrkesroller. Den nye masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie er en utdanning som vil dekke et stort behov i kommunene. Jeg mener det er viktig at helsemyndighetene er tydelig på hva vi trenger av kompetanse for å tilby best mulige tjenester.
Vi har fått tilbakemeldinger fra kommunene om at universitets- og høyskolesektoren tilbyr mastergrader innenfor stadig smalere områder som ikke svarer til kommunenes behov.
Det er bred enighet om at helse- og omsorgstjenestene har endrede kompetansebehov, ikke minst på sykepleiersiden. Dette belyses blant annet i Primærhelsetjenestemeldingen og Nasjonal helse- og sykehusplan. Endringer i sykdomsmønsteret, der stadig flere har kroniske sykdommer og mange har flere sykdommer samtidig, og en ønsket forskyvning i oppfølg-ingen fra spesialisthelsetjenesten til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, er blant de faktorer som driver dette frem.
I Primærhelsetjenestemeldingen varslet jeg at vi ville se på videreutdanningene for syke-pleiere og vurdere spesialistgodkjenning. Tiltaket er et svar på det økende behovet som kommunene har for bred, klinisk sykepleierkompetanse. Helsedirektoratet fikk derfor i 2016 i oppdrag å gjennomgå videreutdanningstilbudet for sykepleiere og vurdere om innholdet i dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet, samt å utrede etablering av en eller flere kliniske videreutdanninger på masternivå som møter behovet for breddekompetanse. Som en oppfølging av dette ble direktoratet bedt om å utarbeide forslag til en master-utdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Dette arbeidet ligger til grunn for forslaget som ble sendt på høring. I arbeidet med å utvikle utdanningen har direktoratet hatt en bred innspillsprosess med blant annet tjenestene, KS, universitets- og høyskolesektoren, bruker-organisasjoner og NSF.
Ved å sende forslaget til utdanning på høring ville jeg sikre meg at alle berørte interessenter fikk mulighet til å bli kjent med forslaget og komme med innspill. Alle høringsinstansene, inkludert Legeforeningen og NSDM, ble invitert til et eget høringsmøte.
Jeg håper at både Legeforeningen og NSDM kan se gevinsten som ligger i å få en samarbeidspartner i behandling og oppfølging av pasienter med god og riktig kompetanse. Leger som har jobbet sammen med sykepleiere med slik utdanning, oppgir å ha god erfaring med det. Sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie vil, sammen med fastleger og annet helsepersonell, bidra til å gi enda bedre helse- og omsorgstjenester i kommunene.
Vi har ikke foreslått endringer i formell oppgavedeling mellom leger og sykepleiere med den nye utdanningen. Det vil være opp til den enkelte kommune hvilke oppgaver, ansvar og roller en sykepleier med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleier skal ha, selvfølgelige innenfor lovverkets rammer. Jeg vil understreke at helsepersonellovens krav til helse-personellets yrkesutøvelse ligger fast. Dette betyr at sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie skal kunne jobbe selvstendig med sykepleiefaglige oppgaver, men at legen skal ta beslutninger i medisinske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Sykepleierene skal ikke fungere som leger, men samarbeide med dem. Sykepleierne skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Jeg registrerer en uro for at sykepleiere skal erstatte leger i kommuner med rekrutterings-utfordringer. Jeg deler ikke Legeforeningens og NSDMs bekymring for at dette skal skje. Jeg tror kommuner som ansetter en slik sykepleier tvert imot vil bli en mer attraktiv arbeidsplass for leger, både faglig og ved at sykepleiere kan avlaste legen i noen oppgaver der de har riktig kompetanse. Sykepleierene vil bidra til at kommunen kan tilby sykepleiefaglige helse- og omsorgstjenester av høyere kvalitet enn uten denne kompetansen. Det vil være til det beste for pasientene.
Jeg tror at leger og sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk sykepleie vil jobbe godt sammen for å skape pasientens helsetjeneste, og jeg oppfordrer Legeforeningen og NSDM til å se disse nye sykepleiere som en verdifull ressurs og samarbeidspartner i å skape pasientens helsetjeneste.