Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1697 (2018-2019)
Innlevert: 23.05.2019
Sendt: 24.05.2019
Besvart: 03.06.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Er statsråden enig i at vindkraftprosjekter som har gamle konsesjoner og gamle miljøfaglige vurderinger skal ha mest mulig oppdatert informasjon før de bygges, og vil statsråden sikre at lokalsamfunn ikke blir pålagt en merkostnad når NVEs vilkår om å tilbakeføre naturen etter endt konsesjon blir gjeldende og kan statsråden sikre at det ikke er lokalsamfunnet som blir skadelidende om vindkraftverket kommer i økonomiske problemer før de har gitt en bankgaranti for fjerning av vindmøllene?

Begrunnelse

De siste ukene har debatten om vindkraft rast i både de politiske partiene men også blant innbyggerne i hele landet. I undertegnedes hjemkommune Flekkefjord har en eventuell ny og større vindpark på Skorveheia skapt et stort folkelig engasjement. Mange frykter en storskala vindparkutbygging og de negative konsekvensene det medfører. Det er en frykt undertegnede også deler.
Konsesjonen ble gitt i 2015 og kommunen uttalte seg i 2008. Det er klart mye har endret seg siden både 2015 og 2008. Det er flere betenkeligheter med vindkraftprosjektet i Flekkefjord men jeg skal nevne noen:
Faglig dokumentasjon er fra 2008. F.eks. så er konsekvensanalysen fra 2008 og den er dermed ikke oppdatert med informasjon tilgjengelig i 2019. Undertegnede mener at siden vindparken ikke ble bygget innen rimelig tid fra det tidspunkt de miljøfaglige rådene ble gitt og kommunen uttalte seg, så er det rimelig at innbyggerne via sine valgte representanter får lov til å si sin mening om prosjektet i 2019 basert på den informasjon som foreligger i dag. Undertegnede vil henstille statsråden til å lytte til eventuelle nye uttalelser fra kommunen.
Det finnes også økonomiske bekymringer knyttet til prosjektet: Undertegnede er blitt informert om at vindkraftverket ikke trenger å stille bankgaranti for fjerning av vindturbiner før de har nådd det 12 driftsåret, noe som utløser spørsmål om hvem som er ansvarlig for fjerning av installasjon dersom vindkraftverket ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser før det 12 driftsåret.
Videre så er et grunnvilkår fra myndighetene at naturen skal tilbakeføres til sin tilnærmede opprinnelige stand ved opphør av konsesjon eller vindkraftverkets opphør, men ifølge motstandere av vindkraftverket så kan ikke NVE svare på om konsesjonshaver kun har plikt til å fjerne møller og tekniske installasjoner eller et videre ansvar ved å tilbakeføre naturen, slik NVEs eget konsesjonsvilkår gir utrykk for og hvem som skal påkoste det.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: I departementet er vi opptatt av at konsesjonsvedtak bygger på utredninger og informasjon som gir et forsvarlig grunnlag, også miljøfaglig, for å kunne foreta utbygginger av de enkelte vindkraftverk.
Det vil ofte oppstå en lengre tidsperiode fra konsesjonen blir gitt til beslutningen tas om å igangsette utbyggingen av et vindkraftverk. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at det i konsesjonene til vindkraftverk alltid settes vilkår om utarbeidelse av detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA). Dette planverket må godkjennes av konsesjonsmyndighetene før utbygging kan igangsettes. Vindkraftverkets endelige utforming, herunder antall, type og plassering av vindturbiner, skal beskrives i en detaljplan. Detaljplanen skal gjøre rede for eventuelle endrede virkninger for miljø- og samfunnsinteresser, sammenliknet med virkningene som lå til grunn for konsesjonsvedtaket. I forbindelse med godkjenning av detaljplanen vil NVE stille krav til tiltakshaver om eventuelle tilleggsutredninger. Tiltakshaver må også lage en MTA-plan, som beskriver hvordan miljøhensyn skal ivaretas ved byggingen av vindkraftverket. Eventuelle endringer i konsesjonen i form av økt installert effekt eller større planområde, krever egen konsesjonssøknad der virkningene av endringene skal beskrives og om nødvendig utredes nærmere.
Det følger av energilovforskriften at den tidligere konsesjonæren har plikt til å fjerne det nedlagte anlegget og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. Jeg viser også til at nedleggelse av et vindkraftverk krever en tillatelse fra NVE.
I konsesjoner til vindkraftverk settes det vilkår om at konsesjonær innen det tolvte driftsåret skal legge fram et forslag til garantistillelse, som skal dekker kostnadene for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området ved utløpet av driftsperioden. Det er også krav om regnskapsmessige avsetninger for fjerningskostnader.
Hvis det rent unntaksvis skulle oppstå insolvens for konsesjonæren før det tolvte driftsåret, og tilstrekkelige midler ennå ikke er avsatt, vil dette behandles på vanlig måte rent privatrettslig. Et vindkraftverk vil på et slikt tidspunkt ha en så stor teknisk/økonomisk restverdi, at jeg ikke kan se annet enn at det vil være forretningsmessig interessant for andre aktører å drive det videre.