Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1470 (2018-2019)
Innlevert: 12.04.2019
Sendt: 23.04.2019
Besvart: 29.04.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Skoleelever over hele landet tar globale utviklingsproblemer på alvor og gikk nylig til skolestreik for klimaet.
Kan statsråden forklare hvorfor tverrfaglige temaer som bærekraftig utvikling, i departementets høringsutkast for nye læreplaner, er tatt ut av relevante fag som norsk, engelsk matematikk og musikk på tvers av faggruppenes vurderinger?

Begrunnelse

En viktig del av den pågående fagfornyelsen er knyttet til integrering av tverrfaglige temaer som bærekraftig utvikling, forankret i FNs bærekraftsmål (delmål 4.7). Føringene fra Meld. St. 28 (2015–2016) - Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet var at «arbeidet med de tverrfaglige temaene skal bidra til elevenes læring i hvert enkelt fag og samtidig gi en helhetlig forståelse av temaene. Temaene skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid, og de skal være et felles anliggende for skolen." Etter stortingets behandling av denne i 2016 har faggruppene i norsk, engelsk, matematikk og musikk, etter nøye vurdering og dialog med skolesektoren, forklart hvordan disse fagene er relevante for bærekraftig utvikling. Dette ble imidlertid tatt ut i departementets utkast til nye læreplaner, som ble sendt på høring 18. mars. Til avisa Klassekampen forklarte statsråden dette med bekymring for at de tverrfaglige temaene skulle bli en for stor del av fagene.
Fagmiljøer og andre som har deltatt i arbeidet med fagfornyelsen har reagert sterkt på dette. De frykter fagforringelse i stedet for fagfornyelse og stiller i et opprop følgende spørsmål:


«På hvilket grunnlag kan KD hevde at de tverrfaglige temaene ikke er hele skolens anliggende, når dette både er nedfelt i Stortingsmelding 28 (2015-2016) og faggruppene selv har brukt to år på å forklare hvordan de er relevante i alle fag?»

Bærekraftig utvikling er nært knyttet til et av de andre tverrfaglige temaene, demokrati og medborgerskap. Slik klimastreiken i skolen i mars var et uttrykk for, ser dagens unge behov for handling i møte med globale utviklingsproblemer. I Dagsavisen 12. april 2019 mener 4 professorer i naturfagsdidaktikk at de nye utkastene til læreplaner ikke møter elevenes krav til handling eller sikrer elevene tilgang på oppdatert kunnskap om klima og miljø. Skal fremtidens skole gi dagens unge et godt utgangspunkt for styrket innsats for bærekraftig utvikling, som medborgere både nasjonalt og globalt, er det viktig at fagfornyelsen skjer i tråd med Stortingets intensjoner.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Fagfornyelsen er den største endringen i norsk skole på lang tid og det har vært bred enighet om hovedmålene for arbeidet. Jeg vil derfor først understreke at jeg er svært opptatt av at fagfornyelsen skjer i tråd med Stortingets intensjoner. Da jeg fikk læreplanene på mitt bord den 15. februar 2019, var derfor mitt hovedanliggende å påse at føringene for fagfornyelsen var fulgt opp på best mulig måte før læreplanene ble sendt på høring.
Føringene for fagfornyelsen er hovedsakelig gitt i Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, Stortingets Innst. 19 S (2016-2017) og Strategi for fagfornyelsen. Viktige mål med fagfornyelsen er blant annet å redusere fagenes omfang og ivareta lærernes pedagogiske ansvar og handlingsrom. Fornyelsen skal videre gi skolen et verdiløft og et helhetlig læreplanverk. Det innføres også
tre tverrfaglige temaer; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Om de tverrfaglige temaene står det i Meld. St. 28 blant annet at det er "en forutsetning at de tverrfaglige temaene kun skal inngå i de fagene hvor de er en sentral del av det faglige innholdet" (s. 38).
I september 2017 fastsatte Kunnskapsdepartementet Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Overordnet del er både en selvstendig del av læreplanverket, samtidig som den skal virke sammen med og gi ytterligere føringer for utviklingen av læreplanene i fag. I overordnet del utdypes verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. For å gi retning for læreplanarbeidet, rammes de tverrfaglige temaene ytterligere inn i kapittel 2.5 i Overordnet del. Der står det blant annet at "målene for hva elevene skal lære innenfor temaene, uttrykkes i kompetansemål for fag der det er relevant".
Det er Utdanningsdirektoratet som har fått i oppdrag å følge opp de fleste tiltakene i Meld. St. 28, strategien og Stortingets anmodningsvedtak, mens Kunnskapsdepartementet skal ta alle prinsipielle beslutninger underveis og fastsette læreplanene. Da Kunnskapsdepartementet fastsatte retningslinjer for utforming av læreplaner og kjerneelementer for fag i juni 2018, ble Utdanningsdirektoratet samtidig bedt om å sørge for at det totale omfanget av hvert tema ikke ble for omfattende og ivareta en god balanse mellom temaene.
I utkastene vi først fikk fra Utdanningsdirektoratet var samtlige tre tverrfaglige temaer omtalt i alle fag, med unntak av arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. På bakgrunn av føringen jeg har omtalt over, så vi det som nødvendig å be Utdanningsdirektoratet om å gjøre en ny vurdering av hvilke tverrfaglige temaer som skal omtales i hvilke fag. Departementet la ingen føringer for hvordan tverrfaglige tema behandles i enkeltfag.
I læreplanutkastene vi har sendt på høring er derfor ikke alle de tverrfaglige temaene omtalt i alle læreplanene i fag. Det er viktig at det er en tydelig sammenheng mellom de tverrfaglige temaene som omtales i det enkelte fag og kompetansemålene i dette faget. Vi ønsker også en hensiktsmessig fordeling av de tverrfaglige temaene. Bærekraftig utvikling omtales fortsatt som tverrfaglig tema i læreplanene i fag som naturfag, samfunnsfag, KRLE, kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving, samfunnskunnskap, geografi og historie. Elevene skal gjennom opplæringen lære om de sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjonene ved bærekraftig utvikling, om sammenhengen mellom disse og om teknologiske forhold. I tillegg kan jeg nevne at i kapittel 1 i Overordnet del løftes også relevante verdier som kritisk tenking og etisk bevissthet, respekt for naturen og miljøbevissthet og demokrati og medvirkning fram som verdier som skal gjelde for hele opplæringen, uavhengig av fag.
Det er gjennomført en mer åpen og inkluderende prosess for læreplanarbeidet enn noen gang tidligere og innspillene har vært mange. Både lærere, forskere og andre fagfolk har påpekt at læreplanene i dag er for omfangsrike. Vi merker oss imidlertid at i prosessen har de fleste ønsket å legge til mer innhold i læreplanene, mens få har forslag til hva som skal ut. Jeg har vært opptatt av at alle føringene for fagfornyelsen følges opp, og at helheten og sammenhengen i læreplanverket blir god. Jeg er også opptatt av alle de tre tverrfaglige temaene får en hensiktsmessig plass i de ulike læreplanene. De er alle viktige og de er uttrykk for ulike samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet lokalt, nasjonalt og globalt. Vi vet at det er et stort engasjement for de tverrfaglige temaene og vi er forberedt på at meningene er delte. Debatten er viktig. Vi ønsker innspill til alle deler av læreplanene som nå er ute på høring, og derfor spør vi konkret i høringen om de tverrfaglige temaene er integrert i læreplanen på måte som er relevant for faget. Til sammen mener vi svarene på høringen vil gi oss et godt grunnlag for å ytterligere bearbeide og fastsette læreplanene.