Begrunnelse

Regjeringsplattformen sier “Bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler”. Dette har medført motstridende uttalelser fra regjeringen og regjeringspartiene. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) sier det er «helt uaktuelt» å bruke bistand som pressmiddel for å få frem returavtaler. Fremskrittspartiet krever at utviklingsministeren gjennomfører det. Sylvi Listhaug sier “Nå skal vi bruke bistandspengene som et pressmiddel for å få på plass returavtaler for avviste asylsøkere”. (TV2 3.2.2019)
Dette framstår som en uenighet som tilslører hva som er, og har vært, faktisk praksis omkring kobling mellom bistand og returavtaler de senere årene. Det kan framstå som Krf mener at det ikke er norsk praksis å koble forhandlinger om returavtaler med bistand, mens Frp forsøker å få det til å framstå som det nå er innført en ny praksis hvor man nå skal koble forhandlinger om returavtaler med bistand.
Stoltenberg-regjeringen ville «intensivere arbeidet med å få på plass gode returavtaler [...] og bruke bistands- og utviklingspolitikk til å understøtte arbeidet med å få til retur [...]». (Soria Moria erklæringen 2009). I 2013 skrev Krf under på Samarbeidsavtalen med H, Frp og V som gav grunnlaget for Solbergregjeringen 2013-2017, hvor det står at de skal «arbeide for flere returavtaler, og bruke Norges posisjon til å sikre flere avtaler». Som Justisminister arbeidet Sylvi Listhaug med å følge opp dette, blant annet med å få til en returavtale med Eritrea. Vårt Land omtaler dette på følgende måte i forbindelse med Sylvi Listhaugs besøk i Eritrea hvor en returavtale ble diskutert: “Land som seier ja til å ta i mot eigne borgarar som ikkje får asyl i Norge, skal premierast med bistandskroner.” og “Norsk bistand til Eritrea er nesten syttendobla på tre år.“Samstundes som Norge har prøvd å få på plass ein returavtale med Eritrea, har bistanden til landet på nytt gått opp - frå 0,9 millionar kroner i 2014 til 16,7 millionar 2016.” (Vårt Land 16. januar 2018).