Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:824 (2018-2019)
Innlevert: 28.01.2019
Sendt: 29.01.2019
Rette vedkommende: Eldre- og folkehelseministeren
Besvart: 06.02.2019 av eldre- og folkehelseministeren Åse Michaelsen

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Har regjeringen besvart spørsmålene som Helsetilsynet stilte i oppsummeringsrapporten «Det gjelder livet», og hvilke tiltak er iverksatt for å sikre et godt tjenestetilbud også til dem som er mest avhengig av bistand?

Begrunnelse

19. januar brakte Lørdagsrevyen en historie om en ung kvinne med autisme og utviklingshemming. I følge NRK hadde ikke kommunen maktet å yte gode nok tjenester. Saken om mangelfulle tjenester dukker opp jevnlig, både i media og i tilsynsrapporter. På bakgrunn av flere nedslående nasjonale tilsyn i over ti år, stilte Helsetilsynet følgende spørsmål i oppsummeringsrapporten «Det gjelder livet»:

«De alvorlige forholdene som dette tilsynet har avdekket gir grunn til å stille spørsmål om dagens rammer og ressurser for kommunenes tjenestetilbud er tilstrekkelige til å sikre gode og trygge tjenester til alle brukerne. Har kommunene nødvendige forutsetninger for å etablere og drifte forsvarlige tilbud – også til brukere med store og komplekse tjenestebehov? Gir staten tydelige nok krav, føringer og faglig støtte til kommunenes oppgaveløsning? Prioriterer spesialisthelsetjenesten bistanden til kommunene høyt nok?»

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Det er bekymringsfullt at tilsynet i 2016 viste så mange svikt i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming. Dette tar regjeringen på største alvor. Vårt mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, uavhengig av alder, diagnose, bosted mv.

Vi har fulgt opp denne rapporten gjennom ulike tiltak. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et veiledningsmateriell som tydelig formulerer hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt og der brukerne medvirker i utvikling og gjennomføring av eget tilbud.

Regjeringen har også lagt fram en strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030. Strategien skal bidra til en bedre samordnet og helhetlig innsats for å nå regjeringens mål om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. I strategien påpeker vi at tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven så langt som mulig skal utformes og gjennomføres i samarbeid med den det gjelder. Funksjonsnedsettelsen kan for noen, avhengig av graden og situasjonen, gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av ulike handlingsalternativer. Det må derfor legges til rette for at tjenestemottakerne så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger og behov.

Jeg vil også påpeke at regjeringen har tilført kommunene økte ressurser de siste årene. Dette har blant annet bidratt til nær 5000 nye årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2017. I tillegg har vi økt bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten med nærmere 170 mill. kroner.

Gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger, har regjeringen har lagt til rette for bygging og renovering/ utskifting av 13 100 heldøgns omsorgsplasser siden 2014, i tillegg er det lagt til rette for ytterligere 1500 plasser i 2019. Investerings-tilskuddet kan benyttes til alle brukergrupper, også personer med utviklingshemming.

Det er videre etablert en egen tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene. Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende tjenester.

Det er også etablert tilskuddsordninger for å styrke kompetansen om personer med utviklingshemming for personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle Mitt livs ABC, et tiltak som skal styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Første del av denne ABCen er ferdigstilt og tatt i bruk. Det er også gitt midler til tiltak som omhandler velferdsteknologi, arbeidsplasser for personer med utviklingshemming og innføring av brukerråd.

Regjeringen oppnevnte 17. juni 2016 et lovutvalg som skal foreta en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren, Tvangslovutvalget. Utvalget skal foreslå nødvendige lovendringer for å møte behovene i dagens og framtidens helse- og omsorgstjenester. Det nye regelverket skal støtte opp under regjeringens mål om å skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste. Utvalget skal vurdere om det er behov for endringer for å tilpasse reguleringen til ulike pasient- og brukergruppers behov. Utvalget skal avgi innstilling innen 15. juni 2019.

Jeg vil videre nevne at jeg har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede autismefeltet og beslektede diagnoser som Tourettes syndrom. Utvalget skal foreslå hvordan man kan forbedre tjenestene til disse brukergruppene gjennom hele livsløpet. Utredningens rapport skal leveres innen 31. desember 2019.

Av regjeringsplattformen fra Granavolden framgår at regjeringen vil iverksette et arbeid med en stortingsmelding om hvordan utviklingshemmede kan få oppfylt sine menneskerettigheter, og her vurdere Kaldheimutvalgets (NOU 2016:17 På lik linje) anbefalinger og ulike tiltak som kan forbedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming. Arbeidet er igangsatt og regjeringsforankret.

Spesialisthelsetjenesten har et lovpålagt veiledningsansvar overfor kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret kan ivaretas gjennom for eksempel telefonsamtaler, møter, kurs og andre undervisningstilbud. Mange kommunale tjenester etterspør ambulante tilbud, hvor spesialisthelsetjenesten reiser ut for å behandle, følge opp og veilede både brukerne og det kommunale hjelpeapparatet. Helseforetakenes habiliteringsavdelinger for barn, ungdom og voksne har mennesker med psykisk utviklingshemning og autisme som en stor brukergruppe. Habiliteringstjenestene bruker mye av sin tid på samarbeid og veiledning av pårørende og av ansatte i kommunale boliger, arbeidsplasser og i andre tiltak for mennesker med psykisk utviklingshemning.

Ambulant virksomhet er et satsingsområde i Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017- 2019, og satsingen ambulante tjenester er også beskrevet i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene i 2017. Utfordringen mange steder i Norge er store avstander og reisetid. Derfor vil ambulant virksomhet ofte skje med avstandskompenserende tiltak som videokonferanse.

Jeg vil til slutt understreke at kommunene og de regionale helseforetakene har ansvar for å tilrettelegge virksomhetene slik at nasjonale retningslinjer og anbefalinger følges opp. Jeg legger derfor til grunn at både helseforetak og kommuner følger opp de anbefalinger som er gitt i rapporten fra det landsomfattende tilsynet i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.