Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Miljødirektoratet opplyser at Slettåsreviret og noen andre ulveflokker er blitt merket med GPS-halsbånd. Intensjonen med forvaltningsmerkingen er å se på områdebruken til merkede dyr. Alfahann 669 i Mangenreviret er også forvaltningsmerket og har fungerende sender.
Kan statsråden gjøre rede for hvordan forvaltningsmerkingen av denne hannen benyttes for å skaffe informasjon om Mangenflokkens områdebruk og hvordan informasjonen tilgjengeliggjøres?
Begrunnelse
Ulver i Slettåsflokken i Trysil som nå skal tas ut, har i mange år har vært beskrevet som nærgående av lokalbefolkningen og media. Både i Slettåsflokken og andre ulveflokker i Norge har ulver blitt merket med GPS-halsbånd. Bevegelsesmønsteret er analysert av Skandulv.
Foreløpige analyser viser at mat trolig er en avgjørende faktor for ulvenes arealbruk. Fordeling av elg i vinterkonsentrasjoner nær hus, men også tilgang til menneskeskapte åteplasser og dyp snø i høyden om vinteren synes å forklare mye av ulvenes forflytningsmønster.
Rovviltnemndene peker bl.a. på psykososiale forhold i begrunnelsen for sitt vedtak. Når det gjelder ulv er det på det rene at en del mennesker føler frykt og ubehag ved å ha ulv i nærheten. Departementet konstaterer at den samlede belastningen lokalsamfunnene opplever påvirker distriktspolitiske hensyn negativt.
Per nå virker det som om departementet i liten grad gjør seg bruk av de dataene som kommer fra den forvaltningsmerkede ulven i Mangen-reviret i Aurskog-Høland, Nes, Eidskog, Sør-Odal og Kongsvinger. Denne informasjonen ville vært et nyttig faktagrunnlag i vurderingen av hvor nærgående ulvebestanden på Mangen er.
Slik det nå ser ut, virker det som om lokalbefolkningen vil måtte leve med stor belastning over lang tid og dessuten greie å dokumentere dette gjennom medieoppslag dersom byrdene skal bli anerkjent. Dette skaper naturlig nok stor frustrasjon og er på ingen måte konfliktdempende. Offentliggjorte data om ulvens bevegelsesmønster bør derfor gjøres kjent.