Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:632 (2018-2019)
Innlevert: 18.12.2018
Sendt: 19.12.2018
Besvart: 08.01.2019 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvor mange medisinstudenter med lisens og nyutdannede leger i norske helseforetak har legestillinger som ikke er rene LIS1-stillinger eller er vikariater for LIS1 i permisjon?

Begrunnelse

Tillitsvalgte har kommet til oss med bekymringer knyttet til praksisen med å ansette såkalte «postleger», det vil si leger i stillinger som ikke er vikariater eller LIS1-stillinger. Disse legene utfører arbeid av den typen en LIS1-kandidat normalt ville hatt, som for eksempel å skrive innkomstjournaler, men får ikke tjenestetiden tellende som LIS1-tjeneste og har ofte korte, midlertidige arbeidskontrakter. Vi ønsker å få en oversikt over omfanget av denne praksisen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Hovedregel for LIS1-stillinger er at det skal ansettes i stillingene som er utlyst for dette formålet (dvs. LIS1 og tidligere turnusstillinger). Disse stillingene skal gi grunnlag for å oppnå læringsmål i samsvar med det systemet som er etablert for dette. Utover LIS1-stillinger ansettes det i mange ulike ordinære tidsavgrensede LIS1-vikariater i sykehusene. Dette skyldes blant annet ferieavvikling, svangerskap og sykefravær. I tillegg kan det være behov for å opprette særskilte tilpassede ordninger for å dekke opp for fravær (eksempelvis relatert til forskningsoppgaver), og i noen tilfeller avgrensede legetjenester på områder med kapasitetsutfordringer som ikke er koblet til spesialiseringsløp for LIS1. Den sistnevnte gruppen vikariater har jeg fått forståelse for at benevnes som "postleger". Det er også praksis at medisinstudenter kan jobbe i helseforetak ved ferieavvikling, under etablerte ordninger for dette med lisens.
Representanten Kjerkhol spør spesifikt om "hvor mange medisinstudenter med lisens og nyutdannede leger i norske helseforetak har legestillinger som ikke er rene LIS1-stillinger eller er vikariater for LIS1 i permisjon". Det foreligger ingen eksakt nasjonal oversikt over denne type ulike vikariater og engasjementer i norske sykehus.
Jeg har fått innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene om deres oversikt over forekomsten av vikariater som ikke er direkte knyttet til LIS1-stillinger. Det samlede inntrykket er at omfanget er beskjedent. Helse Nord viser til at det er noen fåtalls leger som er ansatt i vikariater i påvente av LIS1-stilling ved henholdsvis Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset. Ved Finnmarkssykehuset og Helgelandssykehuset opplyser Helse Nord at det er ingen slike vikariater. Situasjonen ved Helse Sør-Øst er så langt det kjennes til, at Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Akershus universitetssykehus har og har hatt noen av de omtalte "postlegene" – blant annet for å dekke opp for kapasitetsutfordringer, til dels i avdelinger hvor LIS1-kandidatene ikke jobber. Helse Midt-Norge opplyser at dette eksisterer i et visst, men beskjedent omfang og som kortvarige vikariater i sykehusene – primært ved St. Olavs Hospital. Tilsvarende er situasjonen i Helse Vest, hvor det i hovedsak er Helse Bergen som har noen av denne type kortere vikariater.
Jeg registrerer at det synes å være noe ulike syn på om de aktuelle typene midlertidige, korte vikariater i sykehusene er hensiktsmessig innrettet og organisert. Det er ellers en kjent utfordring at presset på LIS1-stillinger for leger er stort, gitt det store antallet søkere til tilgengelige stillinger. Derfor har jeg bedt Helsedirektoratet om en fornyet vurdering av dimensjoneringen. Denne vurderingen skal foreligge i løpet av kort tid.