Skriftlig spørsmål fra Inger Helene Vaaten (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:422 (2018-2019)
Innlevert: 22.11.2018
Sendt: 22.11.2018
Besvart: 27.11.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Inger Helene Vaaten (A)

Spørsmål

Inger Helene Vaaten (A): Hva er begrunnelsen for og vurderingen av at dere nå vil endre permitteringsregelverket ved å øke antall dager med lønnsplikt under permittering for arbeidsgiver, og vil ministeren revurdere denne endringen sett i lys av bekymringer fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden?

Begrunnelse

Arbeidslivet står overfor store omstillinger, både som følge av teknologiutviklingen og det grønne skiftet. Jobber og oppgaver vil endre seg eller bortfalle og nye oppgaver komme til. Da vil det være behov for et godt permitteringsregelverk, som gir forutsigbarhet for bedriftene og trygghet for arbeidstakerne.

Dersom antall dager med lønnsplikt under permittering økes for arbeidsgiver, vil dette ramme bedrifter som har behov for å permittere arbeidstakere i en situasjon med midlertidig bortfall av etterspørsel og mangel på oppdrag.

En direkte konsekvens av lengre lønnspliktperiode er økte kostnader for bedriften, Arbeiderpartiet og partene i arbeidslivet er bekymret for at oppsigelser i større grad kan bli et alternativ til permitteringer.

Vi ser også at en annen konsekvens er at jo lengre lønnsplikten blir, desto mindre aktuelt blir det å bruke rullerende permittering, som betyr at permittering blir fordelt solidarisk på flere arbeidstakere.

En god permitteringsordning som ikke gir slike utilsiktede konsekvenser, er viktig for at bedriftene skal kunne holde på viktig kompetanse, samtidig som det gir arbeidstaker trygghet for å beholde jobben sin.

Arbeiderpartiet er på linje med arbeidslivets parter også forundret over at budsjettavtalen inneholder forslag som ikke er vurdert av og som griper direkte inn i det arbeidet som den regjeringsnedsatte arbeidsgruppen bestående av partene i arbeidslivet og myndighetene er satt til å gjøre; nettopp å vurdere ulike modeller for arbeidsgiverbetaling.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Budsjettavtalen som nylig er inngått mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF på Stortinget for statsbudsjettet 2019, innebærer at antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver som permitterer øker fra 10 til 15 dager.

Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten har avtatt. Vi må tilbake til årsskiftet 2008/2009 for å finne like lav registrert ledighet som nå. Bedringen gjenspeiles også i at omfanget av permitteringer har blitt betydelig redusert. Ved utgangen av oktober var det registrert om lag 2 500 helt eller delvis permitterte, vel 1 100 færre enn på samme tid i fjor og mer enn 10 000 færre enn under tilbakeslaget i 2009.

I den oppgangsperioden vi er inne i, er det viktig ikke å hindre nødvendige omstillinger i norsk økonomi. Permitteringer er et virkemiddel for arbeidsgiver til å holde på arbeidskraft i perioder med forbigående svikt i etterspørselen. Utvidelser i permitteringsregelverket når arbeidsmarkedet svekkes, bør reverseres når situasjonen og utsiktene normaliseres. Dette bør vi gjøre nå, slik det er blitt gjort i samme situasjon tidligere. Endringene som er foreslått i forbindelse med regjeringens budsjettforslag (St. prp. 1 (2018-2019) og nå i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene på Stortinget, må ses i denne sammenheng.

En lang permitteringsperiode kan føre til at arbeidstakere går uvirksomme over for lang tid og uten å være tilgjengelig for alternativ anvendelse. Det er særlig uheldig i perioder med økende mangel på arbeidskraft som nå. Permitteringer kan også forsinke nødvendige omstillinger i næringslivet. Økt arbeidsgiveransvar vil bidra til å redusere omfanget av unødvendige permitteringer særlig i bransjer hvor permittering benyttes hyppig. En ny undersøkelse fra Frischsenteret gir støtte til dette. Den tyder på at et mer sjenerøst permitteringsregelverk, med lengre fritaksperiode for lønnsplikt og kortere arbeidsgiverperiode, bidrar til at ansatte som ellers ville vært i jobb blir permittert.

Vi har lang erfaring i å foreta endringer i permitteringsregelverket når situasjonen i arbeidsmarkedet tilsier det. Derfor ble også regelverket utvidet i flere omganger i kjølvannet av finanskrisen og siden, i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014. Regjeringen følger situasjonen i arbeidsmarkedet løpende, bl.a. med sikte på at arbeidsmarkedspolitiske tiltak skal være best mulig målrettet og ha et riktig omfang.