Begrunnelse

Arbeidslivet står overfor store omstillinger, både som følge av teknologiutviklingen og det grønne skiftet. Jobber og oppgaver vil endre seg eller bortfalle og nye oppgaver komme til. Da vil det være behov for et godt permitteringsregelverk, som gir forutsigbarhet for bedriftene og trygghet for arbeidstakerne.
Dersom antall dager med lønnsplikt under permittering økes for arbeidsgiver, vil dette ramme bedrifter som har behov for å permittere arbeidstakere i en situasjon med midlertidig bortfall av etterspørsel og mangel på oppdrag.
En direkte konsekvens av lengre lønnspliktperiode er økte kostnader for bedriften, Arbeiderpartiet og partene i arbeidslivet er bekymret for at oppsigelser i større grad kan bli et alternativ til permitteringer.
Vi ser også at en annen konsekvens er at jo lengre lønnsplikten blir, desto mindre aktuelt blir det å bruke rullerende permittering, som betyr at permittering blir fordelt solidarisk på flere arbeidstakere.
En god permitteringsordning som ikke gir slike utilsiktede konsekvenser, er viktig for at bedriftene skal kunne holde på viktig kompetanse, samtidig som det gir arbeidstaker trygghet for å beholde jobben sin.
Arbeiderpartiet er på linje med arbeidslivets parter også forundret over at budsjettavtalen inneholder forslag som ikke er vurdert av og som griper direkte inn i det arbeidet som den regjeringsnedsatte arbeidsgruppen bestående av partene i arbeidslivet og myndighetene er satt til å gjøre; nettopp å vurdere ulike modeller for arbeidsgiverbetaling.