Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:420 (2018-2019)
Innlevert: 22.11.2018
Sendt: 22.11.2018
Besvart: 29.11.2018 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Kan helseministeren bekrefte at embetsverket ikke har vært involvert i potensielle avklaringer/endringer knyttet til mulige endringer i abortloven, og, hvis så har skjedd, rede ut for hva som er etterspurt, fra hvem, og på hvilket tidspunkt?

Begrunnelse

I spørretimen 21.11.2018 stilte undertegnede spørsmål til statsministeren på bakgrunn av en sak VG publiserte 2.11.19. Der ble det hevdet at Høyre allerede hadde forberedt hvordan abortloven kan omskrives for å innfri KrFs krav om å fjerne den såkalte «Downs-paragrafen».
Etter det VG erfarte hadde Høyre «nøye undersøkt hvilke tekniske og reelle endringer som kan gjøres i abortloven og forberedt konkrete skisser til endringer som kan komme KrF i møte». Saken var begrunnet med kilder i Solberg-regjeringen.
Mitt spørsmål til Erna Solberg i muntlig spørretime var om hun kunne bekrefte at slike undersøkelser ikke på noe tidspunkt hadde involvert departementenes embetsverk på noe nivå.
Statsministeren kunne ikke bekrefte dette, og besvarte spørsmålet med at det hadde foregått et utstrakt arbeid i departementet i forbindelse med stortingsmeldingen om bioteknologi, og ellers saker knyttet til spørsmål i forbindelse med saker om abort og bioteknologi i Stortinget.
Statsministeren sa videre at hun ikke kjente til at det forelå en slik skisse fra Høyres side.
Arbeidet som foregikk i helsedepartementet for over to år siden i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen er kjent for Stortinget, det er ikke dette arbeidet innleverte skriftlig spørsmål angår.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For undertegnede og statsminister Erna Solberg er ikke debatten om abortlovens § 2 c og det som oppleves som det diskriminerende elementet i denne noen ny diskusjon. Endring i § 2 c i abortloven var Høyres politikk frem til vårt landsmøte våren 2013. I forbindelse med Høyres programarbeid, som ble ledet av undertegnede, ble dette et av de mest omdiskuterte punktene, og det var en stor diskusjon om konsekvenser av og alternativer til forslaget både internt i partiet og i det offentlige ordskiftet, blant annet i debatt med Arbeiderpartiet. Med andre ord var ikke dette en ny og ukjent problemstilling for oss.
Helse- og omsorgsdepartementet har gjort mye arbeid knyttet til abortloven og tolkninger av denne i forbindelse med flere saker som har vært behandlet i min periode som statsråd. Jeg vil spesielt trekke frem arbeidet med oppfølgingen av regjeringsplattformen om innføring av en reservasjonsmulighet for fastlegene i forbindelse med kvinners begjæring om abort. Her ble det utarbeidet og sendt ut et høringsnotat, som siden ble trukket etter avtale med Kristelig Folkeparti. I etterkant av det ble det gjort et arbeid knyttet til å endre reglene slik at fastlegene ikke lenger skal henvise til abort.
I 2014 ble det også gjort et viktig arbeid med å presisere i abortforskriften når et foster normalt skal antas å være levedyktig.
Det er videre gjort et betydelig arbeid over lengre tid knyttet til lovtolkningen av abortloven når det gjelder spørsmålet om fosterreduksjon. Både i forkant av at jeg valgte å sende spørsmålet til Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og i etterkant med oppfølgingen av svaret. Saken ble også behandlet i departementet i forbindelse med behandlingen av representantforslaget om ikke å tillate en praksis med fosterreduksjon (Dokument 8:95 S (2015-2016)).
I etterkant av arbeidet med lovtolkningen om fosterreduksjon, var vurderingen i Helse- og omsorgsdepartementet at det var behov for å modernisere abortloven fordi den ikke har blitt revidert på svært mange år, og fordi den teknologiske utviklingen reiser nye krevende lovtolkningsspørsmål. Siden det på dette tidspunktet ikke var grunnlag politisk for en slik revisjon valgte jeg å ikke gå videre til regjeringen med et slikt forslag. Det ble av Lovavdelingen i Justisdepartementet i deres uttalelse om selektiv fosterreduksjon 19.12.2000, uttalt at "selv om abortloven etter vår mening kan anvendes på spørsmålet om selektiv abort ved flerlingegraviditet, kunne spørsmålet med fordel vært klargjort i loven. Innholdsmessig er det et spørsmål som bør løses i loven".
Representanten skriver i sitt spørsmål at arbeidet med bioteknologiloven foregikk i Helse- og omsorgsdepartementet for to år siden. Det er ikke korrekt. Dette arbeidet har foregått kontinuerlig og pågår også nå. Det som er under arbeid for tiden er utarbeidelse av høringsnotat knyttet til selve lovarbeidet som oppfølging av Stortingets behandling av meldingen. Dette er et stort og omfattende arbeid som også omfatter spørsmål relatert til fosterdiagnostikk og abort.
Det er ikke et pågående lovarbeid i regjeringen for å endre abortloven.
I tråd med langvarig praksis under skiftende regjeringer har jeg som statsråd mulighet til å benytte meg av embetsverkets kompetanse i pågående debatter om saker som omfatter mitt ansvarsområde. Denne praksisen er blant annet omtalt i St.meld. nr. 11 (2000-2001), punkt 2. Slik bistand fra embetsverket er for eksempel vanlig i forbindelse med debatter i media om spørsmål rundt temaer som ligger under mitt ansvarsområde. Det kan være debatter som reises av andre partier, pasientorganisasjoner eller av media selv. Jeg må da være forberedt på å kunne svare på hva som er eksisterende regelverk og eventuelle konsekvenser av ulike forslag.
Tirsdag 25. september d.å. lanserte KrF-leder Knut Arild Hareide sin bok "Det som betyr noe", og sorteringssamfunnet er et viktig tema i boken. Fredag 28. september vedtok landsstyret i Kristelig Folkeparti tre politiske grep som skulle være grunnlag for deres retningsvalg. I disse prioriteringene var det flere punkter som omhandler temaer som ligger under mitt ansvarsområde. Et av de politiske grepene het "Vi slår ring om det som virkelig betyr noe i samfunnet", med følgende underpunkt: "3. Det betyr at mennesker ikke sorteres bort før de blir født eller stemples ut når de blir gamle."
I etterkant av dette har jeg på vanlig måte benyttet meg av den juridiske kompetansen i departementet til juridisk hjelp rundt spørsmålet om eventuelle endringer i abortloven. Jeg ba om en foreløpig vurdering av hva som kreves for å foreslå et forbud mot fosterreduksjon. Jeg ba videre om en vurdering knyttet til å fjerne det elementet i abortloven § 2 tredje ledd som noen opplever som diskriminerende. Jeg fikk bekreftet at det vil kreve lovendring å endre dagens fortolkning av abortloven. Dette gjelder både om retten til fosterreduksjon og om at visse tilstander hos fosteret er et selvstendig grunnlag for å innvilge abort, blant annet Downs syndrom.
Når den politiske debatten om dette mellom partiene startet, har statsministeren og jeg fått en rekke spørsmål om disse sakene fra Stortinget, brev fra enkeltpersoner og henvendelser fra media. Utkast til det faglige innholdet i disse svarene har på vanlig måte blitt utarbeidet av embetsverket, mens det politiske knyttet til partidiskusjonene er utarbeidet av politisk ledelse.