Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:2081 (2017-2018)
Innlevert: 20.08.2018
Sendt: 20.08.2018
Besvart: 28.08.2018 av statsminister Erna Solberg

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Riksrevisjonen sa i 2016 at det var sannsynlig at verken politiet eller Forsvaret kan utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det. Riksrevisjonen sier nå at det er svært alvorlig at grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene fortsatt ikke er på plass.
Mener statsministeren at det i dag er sannsynlig at politiet og Forsvaret kan utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det?

Begrunnelse

Dokument 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015, som ble overlevert Stortinget 18. oktober 2016, omtalte vesentlige svakheter i Politidirektoratets og Forsvarets objektsikring. Den konkluderte med at det var "«sannsynlig at verken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det».

Statsministeren sa i den åpne kontrollhøring 21. mars 2017 om Politiets og Forsvarets objektsikring at "man fikk et signal om at det var grønt fra Politidirektoratet, altså at det var ordnet opp i justissektoren, var det et signal som var feil. Det skulle ikke ha skjedd, men det var altså en tilbakemelding og rapportering som ikke var riktig."

I sin behandling av rapporten vedtok Stortinget å be Riksrevisjonen følge opp saken og komme tilbake til Stortinget med en statusrapport om objektsikring per 29. mai 2017. Dette har Riksrevisjonen gjort (Dokument 3:11 (2017–2018)). Riksrevisjonen benytter her sitt begrep for kritikk, som har den høyeste alvorlighetsgrad: Svært alvorlig brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte

borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse. Riksrevisjonen sier at det er svært alvorlig at:

- "manglene ved grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt ikke er i henhold til kravene i sikkerhetsloven."

- "verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har sørget for å bedre den permanente grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret."

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Det har i løpet av de siste årene blitt nedlagt et betydelig arbeid både i politiet og i Forsvaret for å styrke evnen til beskyttelse av objekter. Forsvarssektoren har igangsatt, og har under igangsetting, tiltak innen permanent grunnsikring av sine egne objekter som beløper seg til totalt over to milliarder kroner. I justissektoren har regjeringen siden 2013 økt bevilgningene med over sju milliarder til ulike beredskapstiltak, herunder objektsikring.

På fagområdet objektsikring er det gjennomført en rekke tiltak innen regelverksarbeid, forbedring av arbeidsprosesser og samarbeid, utpeking av objekter, utarbeidelse av sikringsplaner, øving på sikring og forbedring av sikringsstyrkenes evne til å sikre objektene. Til sammen medfører alle tiltakene at vi nå har kommet vesentlig lenger på dette området enn hva som var situasjonen for noen år siden, noe også Riksrevisjonen påpeker i Dokument 3:11 (2017-2018).

Stortinget fikk i fjor tydelig informasjon om at det fremdeles gjenstår mye arbeid knyttet til grunnsikring av skjermingsverdige objekter. Jeg viser til det som ble opplyst under høringene i fjor vår, samt i både Justis- og beredskapsdepartementets og Forsvarsdepartementets prop 1. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag til henholdsvis politiet og Forsvaret om å følge opp de funn som fremgår av Riksrevisjonens rapport.

Både regelverkets krav og Stortingets forutsetninger må etterleves. At det fremdeles gjenstår arbeid må imidlertid ikke oppfattes som at det ikke finnes sikring.

Selv om det fremdeles finnes svakheter i politiets og Forsvarets arbeid knyttet til objektsikring med sikringsstyrker, har begge etatene en god evne til å sikre objekter dersom det skulle oppstå behov for det. Både politiet og Forsvaret har en generell evne til objektsikring som gjør at de kan sikre et objekt selv om det ikke foreligger en objektplan for det aktuelle objektet.

Dagens trusselbilde er mangfoldig, og i en krisesituasjon vil både politi og forsvar fortløpende måtte vurdere om det er mest hensiktsmessig å bruke sikringsstyrker på objekter, eller på helt andre tiltak. Sikring av objekter er en av mange oppgaver politi og Forsvar har i slike situasjoner, og verken politi eller Forsvar er dimensjonert for å utøve alle sine oppgaver samtidig. Det finnes ikke noe krav i instruksen om at alle objektene på listene skal kunne sikres ved bruk av sikringsstyrker samtidig. Hvordan politi og forsvar skal prioritere sine ressurser i en gitt krise må være gjenstand for faglige og operative vurderinger ut fra situasjonen og trusselbildet.

Arbeidet med objektsikring, både grunnsikring og planlegging for bruk av sikringsstyrker, er i sin form dynamisk. Nye objekter kommer til, mens andre faller ut av de ulike sikringsordningene. Dessuten er trusselbildet også skiftende. Vi vil derfor trolig aldri komme helt i mål, i den forstand at sikringstiltakene knyttet til alle aktuelle objekter til enhver tid er i henhold til regelverket.

Objektsikring er viktig og har høy prioritet, og Riksrevisjonens påpekninger tas i aller høyeste grad på alvor. Det er likevel grunn til å minne om at det helhetlige beredskapsarbeidet også omfatter mange andre saker enn objektsikring. Regjeringen har gjort et omfattende arbeid med tiltak på en rekke områder, og samlet sett har norsk samfunnssikkerhet og beredskap blitt vesentlig styrket de siste fem årene.