Begrunnelse

Legemidler til en årlig innkjøpskostnad på over 20 milliarder kroner kan omfattes av hemmelighold norske myndigheter har åpnet for. Det gjelder blant annet medisin som brukes på sykehusene og som helseforetakene innhenter anbud for. Men også medisin som pasientene bruker utenfor sykehus, men som er finansiert og som er innhentet anbud for (H-resept), og legemidler finansiert over folketrygden (blåreseptordningen). Legemiddelfirmaer krever nå omfattende hemmelighold som betingelse for å forhandle om rabatter på svært dyre medisiner. Legemiddelfirma har også krevd at helsemyndighetene utleverer en oversikt over hvem som har fått innsyn i hemmelige prisene. I følge avtaler som Bergens Tidende har fått innsyn i, signerer helsemyndighetene avtaler for å kunne forhandle om rabatter, og avtalene er omfattet av streng taushetsplikt. I følge jusprofessor Jan Fridthjof Bernt kan ikke helseforetakene avtale seg ut av sine lovpålagte forpliktelser til å gi allmennheten innsyn i viktige og konsekvensfylte beslutninger. I følge generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk presseforbund er det oppsiktsvekkende og alvorlig at det offentlige inngår denne type avtaler, og hevder at slike avtaler tilsidesetter norsk lov når de lar private aktører diktere hva sykehusene skal gi ut av offentlig informasjon og hva de kan uttale seg om.
Norsk Presseforbund mener at dette gir private aktører kontroll over informasjon og informasjonsdeling i det offentlige som de ikke har krav på, og advarer mot at en slik praksis kan føre til jakt på kilder til lekkasjer. Også Fagforbundet ved nestleder Sissel Merete Skoghaug er sterkt kritiske til og stiller spørsmål ved lovligheten av å utlevere slike lister over ansatte til legemiddelselskap.