Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:1121 (2017-2018)
Innlevert: 08.03.2018
Sendt: 09.03.2018
Besvart: 16.03.2018 av statsminister Erna Solberg

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Sett i lys av Metoo-kampanjen, hvordan vil statsministeren vurdere sin egen ledergjerning som regjeringssjef og partileder i Høyre?

Begrunnelse

Kampanjen Metoo blir omtalt som et veiskille og et paradigmeskifte i norsk og internasjonalt arbeids- og samfunnsliv. Om det faktisk blir et veiskille handler om hvordan vi jobber systematisk for å forhindre trakassering og maktmisbruk i fremtiden. Det handler også om hvordan vi evaluerer eget lederskap og hvilke lærdommer man tar av hendelser som har skjedd på ens egen vakt.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Seksuell trakassering er uakseptabelt og ulovlig. Seksuell trakassering er i likestillings- og diskrimineringslaven definert som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Diskrimineringslaven pålegger arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering innenfor sitt ansvarsområde. Dette gjelder for alle arbeidsplasser og organisasjoner. I tillegg har man et ansvar for at kulturen i en organisasjon eller virksomhet legger til rette for et miljø som er trygt og inkluderende.
Alle partier har egne regelverk mot seksuell trakassering, hvordan saker om seksuell trakassering skal håndteres og sanksjoneres. Det er behandlet slike saker også før #metoo-kampanjen, også i Høyre.
Seksuell trakassering skjer i alle lag, på arbeidsplasser, i organisasjoner og på tvers av yrkesgrupper, også i politikken.
Dette viser for meg kjernen av #metoo. Det handler om hva som skjer på arenaer hvor formelle og uformelle bånd knytter mennesker sammen, for eksempel på arbeidsplasser, i politiske og frivillige organisasjoner. Dette er steder med formaliserte rammer, hvor noen har makt over andres fremtidsmuligheter.
Som Høyreleder har jeg jobbet mye med dette, men selv om vi har jobbet mye med dette i Høyre, har det åpenbart ikke vært nok. En lærdom jeg har trukket av det, er at vi ledere må gå mer aktivt inn og sørge for en aktiv forebygging av seksuell trakassering. Det handler om mer enn et godt regelverk. Det handler om å sørge for aktiv oppfølging av saker, langsiktig arbeide med åpenhet, bevisstgjøring og opplæring og å utvikle en kultur. Det er et arbeid som aldri er avsluttet, og som må følges opp. Dette er spesielt viktig på steder hvor det er hyppige utskiftninger. Dette er en erfaring jeg også tar med meg i min ledergjerning som regjeringssjef.
Alle partier har mottatt nye varslingssaker etter #metoo-kampanjen startet i oktober i fjor. Derfor tok jeg initiativ til et møte med partilederne for å se om vi kunne finne noen felles læringspunkter siden flere av sakene som er varslet om etter #metoo-kampanjen har skjedd tidligere. Det viser oss at mange ikke har følt at de kunne varsle om slike saker i partiene før kampanjen kom. Det må vi lære av slik at det blir en lavere terskel i våre organisasjoner for å varsle om uakseptable eller ulovlige forhold.
Mennesker i maktposisjoner er forbilder og har et ansvar. Det betyr at de må være seg bevisst at de benytter anledninger til å fortelle og vise omgivelsene hva som er akseptabel oppførsel og ikke. De må dele sine erfaringer med de yngre og mer uerfarne, slik at de igjen har en selvtillit på at de selv bestemmer grensene, kan si stopp og at de kan si ifra om maktmisbruk.
Til sist vil jeg si at jeg er takknemlig overfor de som vågde å heve stemmen og si fra. De har skapt en kampanje hvor det å si ifra har blitt mulig og med det har de drevet frem store endringer.