Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:619 (2017-2018)
Innlevert: 20.12.2017
Sendt: 21.12.2017
Besvart: 05.01.2018 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hva vil statsråden gjøre for å oppfylle ambisjonen om de 3 R-ene for mindre bruk av smertefulle forsøk på dyr?

Begrunnelse

Norsk dyrevelferdspolitikk skal leve etter de 3 R-ene: «Reduction, Refinement og Replacement». 3R-prinsippet er blant annet forankret i EUs forsøksdyrdirektiv. Det er en felles ambisjon om å begrense bruk av smertefulle forsøk på dyr. For å oppnå dette må man ta en streng vurdering på hvorvidt et dyreforsøk er vitenskapelig nødvendig og dyreetisk forsvarlig.
Til tross for denne ambisjonen ser vi at antallet forsøksdyravdelinger i Norge er uendret de siste årene. Antallet forsøksdyr som benyttes av disse institusjonene er økende. Det tyder heller ikke på at man har hatt en nedgang i andelen forsøk på dyr som medfører betydelig eller vedvarende smerte. Samtidig øker også antallet genmodifiserte dyr. Den sistnevnte gruppen har ofte særlige utfordringer utover det å utsettes for eksperimentene.
Respekten for dyret krever at vi også har et gjennomarbeidet regelverk i de tilfeller dyr brukes til alternative formål. Vitenskapelige gjennombrudd har i løpet av de senere årene bidratt til å erstatte bruk av dyreforsøk. Større sikkerhet for statistisk riktige resultater er en positiv konsekvens, i tillegg til den etiske fordelen som ligger i at færre dyr må lide.
Satsingen på å begrense dyreforsøk resulterte eksempelvis i at EU i 2015 bevilget 30 millioner euro til et prosjekt med formål å erstatte dyreforsøk i giftighetstesting. Dette er et prosjekt som etter undertegnedes mening kan være til inspirasjon for at også Norge skal utvikle nye metoder som kan erstatte dyreforsøk.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Dyrevelferdslova § 13 har reglar om bruk av dyr til forsøk, undervisning og i medisinsk verksemd. Det er krav om løyve frå Mattilsynet for å bruke dyr i forsøk. Godkjenning kan etter lova ikkje bli gitt viss ikkje prinsippa i 3R ("reduction", "replacement", "refinement") er lagt til grunn for forsøket.
Forskrift av 18. juni 2015 om bruk av dyr i forsøk og Instruks om Mattilsynet si forvaltning av forsøksdyrforskrifta, gjennomfører EU sitt direktiv (2010/63/EU) om bruk av dyr til vitskapelege føremål. Direktivet er del av EØS-avtalen.
Prinsippet om dei 3R-ane går fram av føremålet med forskrifta, slik det er nedfelt i § 1.
Mattilsynet skal godkjenne alle verksemder som driv med forsøksdyr i Noreg. Det er òg Mattilsynet som handsamar dei enkelte søknadene om forsøk og bruken av forsøksdyr.
Kvar søknad om dyreforsøk blir vurdert ut frå ei kost-/nyttevurdering der dei 3R-ane er heilt sentrale, og alle søkjarane må gjere greie for desse i søknadsskjemaet. Mattilsynet har mellom anna oppnemnt seks ekspertar innanfor 3R til å hjelpa til med innspel i behandling av søknader.
Regjeringa arbeider med å oppretta ein Nasjonal komité i tråd med EU sitt forsøksdirektiv. Denne komiteen skal mellom anna vere rådgjevande organ for forvaltninga og dei enkelte forsøksdyravdelingane.
Mattilsynet er aktiv deltagar i PARERE som er eit nettverk innan EØS for alternative metodar til bruk av forsøksdyr, og som spesielt jobbar med metodar for testar av giftigheit utan bruk av forsøksdyr. Noreg kan difor òg gjere seg nytte av metodar som er utvikla gjennom forsking frå heile Europa.
Når det gjeld auken i bruk av forsøksdyr, har eg fått opplyst frå Mattilsynet at dette fyrst og fremst har samanheng med at uttesting av nye anti-lakselusmetodar er omfatta av søknadsplikt, og at det i forsøk innan akvakultur blir brukt eit relativt stort tal individ.
Eg meiner vi med dette oppfyller målsettinga i dei 3R-ane om mindre bruk, betre bruk og alternativ til bruk av forsøksdyr.