Begrunnelse

Det norske allmennflymiljøet, med majoriteten av sin aktivitet på Østlandet, befinner seg i en utfordrende situasjon.
På Kjeller flyplass er det strenge restriksjoner for aktivitet, som for eksempel at det ikke tillates landingstrening. Samtidig har Rygge flyplass, som allmennflymiljøet viser til har utmerkede fasiliteter – per november 2017 vært stengt for allmennflymiljøet i over ett år. Parallelt jobber Norges Luftsportforbund for et nytt anlegg i Sørum kommune, men der flere instanser i høringsuttalelser til det vedtatte planprogram, etterlyser en grundigere drøfting av tiltakets lokalisering i et nasjonalt og regionalt perspektiv.
Bakgrunnen for situasjonen kan spores tilbake til nedleggelsen av Fornebu flyplass i 1998. Gjennom nedleggingen av Fornebu og etableringen av Gardermoen mistet allmennflymiljøet begge de to flyplassene som tilholdssteder. I forbindelse med utbyggingen og finansieringen av Gardermoen som hovedflyplass for hovedstadsområdet, ble det forutsatt at det skulle etableres en småflyplass i Oslo-området, jf. St.prp. nr. 90 (1991–1992). Etter at daværende Luftfartsverket mislyktes i dette arbeidet endte Kjeller flyplass, nærmest over natten, opp som løsningen for allmennflymiljøet. Nå er denne flyplassen sterkt truet av å bli utbygd for andre formål, etter at regjeringen vedtok nedleggelse av den militære virksomheten ved Kjeller flyplassen innen 2023. I langtidsplan for forsvarssektoren skriver regjeringen selv at «(…) en nedleggelse av Kjeller som flyplass vil det bli behov for å finne alternativer for denne aktiviteten», jf. St.prp. nr. 150 (2015–2016).
I forbindelse med behandling av representantforslag om Kjeller flyplass fra Sp-representantene Arnstad, Navarsete og Sjelmo Nordås, uttalte en samlet utenriks- og forsvarskomité følgende (Innst. 405 S (2016–2017)):

«Komiteen vil vise til at Kjeller i dag står for en tredjedel av den totale småflyvirksomheten i Norge. Komiteen viser videre til at statsråden i sitt brev understreker at rullebanen på Kjeller vil være tilgjengelig for småflymiljøet i regionen inntil utgangen av 2023, etter en gradvis nedbygging av forsvarsvirksomheten. Komiteen vil også vise til Innst. S. nr. 1 (1992–1993), jf. St.prp. nr. 90 (1991–1992), om utbygging og finansiering av hovedflyplass for hovedstadsområdet, der det ble forutsatt at det skulle etableres en småflyplass i Oslo-området. Dette etter at småflyene og småflymiljøet i regionen måtte forlate Fornebu. Komiteen vil på denne bakgrunn be regjeringen legge fram en sak om en permanent løsning for småflytrafikken i Oslo-området.»

I august 2017 lanserte regjeringen «Strategi for småflyvirksomheten i Norge» hvor det blant annet heter at «regjeringen vil gjennomføre en utredning om hvordan staten best mulig kan legge til rette for en permanent løsning for småflyaktiviteten på Østlandet (…)». Allmennflymiljøet, som i 20 år har ventet på en permanent løsning for deres virksomhet i Oslo-området, har nå et stort og velbegrunnet behov for en avklaring om en langsiktig og forutsigbar løsning. Med bakgrunn i dette, og de klare føringer som Stortinget har gitt, bes det om en tidsplan for dette arbeidet, som inkluderer svar på når den varslede utredningen kan forventes å foreligge og når en endelig avklaring vil skje.