Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1363 (2016-2017)
Innlevert: 23.06.2017
Sendt: 26.06.2017
Besvart: 03.07.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Hva tenker statsråden om denne ressursbruken, ser han noen uheldige konsekvenser av at denne type anskaffelser er sentralisert, vil han gjøre noe for å bedre situasjonen for politidistriktene når det gjelder kostnadene knyttet til å kun bruke én hotellkjede, og mener han at PFT har utnyttet det handlingsrommet de har innenfor anskaffelsesregelverket når de har inngått denne avtalen?

Begrunnelse

Anskaffelsesprosessene i politiet er sentralisert til Politiets Fellestjenester (PFT). PFT har nylig fremforhandlet en avtale med en hotellkjede som skal gjelde for hele politietaten, slik at de avtalene politidistriktene måtte ha med lokale hotellaktører opphører. Hotellavtalen er beregnet å spare politidistriktene penger, og i budsjettene blir politidistriktene trukket en tilsvarende sum. I praksis har imidlertid avtalen vist seg å være fordyrende for enkelte politidistrikt, særlig på grunn av økte reisekostnader. Ved at det ikke lenger er fleksibilitet til velge hotell får altså noen politidistrikter lengre reisevei til hotellet, og må betale mer penger enn tidligere.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Inngåelse av avtaler som berører politiet skal følge anskaffelsesregelverket. Jeg legger til grunn at saken blir håndtert på en profesjonell og grundig måte, herunder at beslutninger blir basert på gjeldende lover og forskrifter.
Jeg har forelagt spørsmålet for Politidirektoratet som opplyser at Politiets fellestjenester (PFT), har inngått nasjonale avtaler med tre leverandører av hotelltjenester, som skal benyttes i prioritert rekkefølge. Det ligger en fleksibilitet i avtalene som tillater politiet å kjøpe hotelltjenester fra andre leverandører dersom det ikke er hensiktsmessig å benytte avtalene. I dette punktet er det også eksplisitt nevnt at politiet kan fravike fra avtalen dersom leverandøren ikke har tilgjengelig overnattingskapasitet m.m. på den ønskede lokasjonen.
Videre har Politidirektoratet opplyst at de nasjonale avtalene for hotelltjenester er inngått for å kunne forhandle fram lavere priser enn man ellers ville oppnådd. For å oppnå best mulig vilkår for politiet totalt sett er mest mulig av politiets volum samlet på et fåtall leverandører. Dersom avtalene skulle vært fordelt på flere leverandører, ville politiet trolig ikke oppnådd like gode betingelser som dagens avtaler.
Innhentede data fra distriktene viser at det tidligere kun var noen få av politiets enheter som hadde gyldige avtaler for hotelltjenester. Uten nasjonale avtaler måtte hver enhet bruke tid og ressurser for å anskaffe hotelltjenester når hvert enkelt behov oppsto. De nye sentrale avtalene medfører derfor en betydelig forenkling og effektivisering fordi det nå er etablert nasjonale rammeavtaler med enkle bestillingsrutiner. Dermed slipper hvert enkelt distrikt å bruke tid på å finne beste tilbud hver gang det oppstår behov for kurs, konferanser og overnatting. Felles rammeavtaler betyr også at vi får færre leverandører og fakturaer, noe som også er ressursbesparende for politiet totalt sett.
Det er et viktig prinsipp at hele politi- og lensmannsetaten benytter de sentralt inngåtte avtalene da det bidrar til at politiet fremstår som en attraktiv kunde og det igjen vil kunne medføre enda bedre betingelser ved neste anskaffelse.
Etter min oppfatning er denne saken håndtert tilfredsstillende og jeg mener at dette viser at politiet tilstreber å forvalte ressursene mest mulig effektivt.