Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:957 (2016-2017) Innlevert: 06.04.2017 Sendt: 07.04.2017 Besvart: 19.04.2017 av næringsminister Monica Mæland
Odd Omland (A): Iht. EU-regelverket om offentlige anskaffelser gis oppdragsgiver plikt til å vurdere oppdeling av kontrakter, for å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurransen. Under behandlingen av den nye loven om offentlige anskaffelser gikk en samlet komite inn for at også det norske regelverket skulle legge til rette for en slik oppsplitting av kontrakter, jf. Innst 358 L (2015-2016). Hvordan er dette ivaretatt i regelverket, og har statsråden eksempler på hvor dette ev er gjort?
Monica Mæland: EUs anskaffelsesdirektiv pålegger oppdragsgivere å vurdere oppdeling av anskaffelser. Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom anskaffelsesforskriften som trådte i kraft 1. januar 2017. Forskriften inneholder flere bestemmelser om oppdeling av anskaffelser i delkontrakter. Bestemmelsene har til formål å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Over EØS-terskelverdiene skal oppdragsgivere som ikke deler opp anskaffelser i delkontrakter, gi en kort begrunnelse for dette. Til forskjell fra tidligere regelverk har oppdragsgivere etter den nye forskriften en plikt til å vurdere om anskaffelser over EØS-terskelverdiene skal deles opp eller ikke. Dersom oppdragsgiveren deler opp anskaffelsen i delkontrakter, skal det angis om en leverandør kan gi tilbud på en, flere eller alle delkontrakter. Under EØS-terskelverdiene har oppdragsgivere også adgang til å dele opp anskaffelser i delkontrakter. Også for disse anskaffelsene kan det av og til være fornuftig med oppdeling i delkontrakter. Ettersom slike anskaffelser er av mindre verdi, vil de imidlertid generelt sett være mindre egnet for oppdeling enn anskaffelser over EØS-terskelverdiene. I noen tilfeller kan det også få uheldige konsekvenser hvis oppdragsgivere deler opp anskaffelsen i delkontrakter. Oppdeling kan påvirke det juridiske ansvaret og risikofordelingen når ansvaret plasseres på flere leverandører. Det kan også kreve mer personell og ressurser for teknisk og økonomisk koordinering og kontraktsoppfølging. Departementet har vært opptatt av å forenkle anskaffelsesprosessene og ikke pålegge oppdragsgivere flere plikter enn nødvendig. Dette gjelder særlig for de minste anskaffelsene. I tråd med ønsket om og behovet for forenkling og redusert ressursbruk for disse anskaffelsene er det derfor ikke innført en plikt til å vurdere oppdeling av anskaffelser under EØS-terskelverdiene. Jeg er opptatt av små og mellomstore bedrifters deltagelse i offentlige anskaffelser, blant annet fordi det kan gi økt konkurranse om oppdragene og bedre innkjøp. I forbindelse med innføringen av nytt anskaffelsesregelverk sendte jeg den 15. februar et brev til nærmere 700 oppdragsgivere der jeg blant annet påpekte at det er viktig å vurdere om anskaffelsen bør deles opp i delkontrakter. Departementet har utarbeidet veiledning til bestemmelsene om oppdeling av anskaffelser som ligger på regjeringens nettsider. I følge informasjon vi har mottatt fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er det siden 1. januar kunngjort ca. 2 500 konkurranser på kunngjøringsdatabasen Doffin. I ca. 500 av disse konkurransene er anskaffelsene delt opp i delkontrakter. Oppdeling av kontrakter er blant annet mye brukt ved rammeavtaler.