Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:824 (2016-2017)
Innlevert: 13.03.2017
Sendt: 14.03.2017
Besvart: 24.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Både helsedirektoratet og Legemiddelverket har tillat bruk av medisinsk cannabis. Dokumentasjon for effekt er etter hvert god for pasienter med smerte og kvalme som følge av cellebehandling og andre med alvorlige kroniske smerter. Det er utarbeidet en veileder, men pasienter er stort sett overlatt til uverdig omgang med det kriminelle markedet for å få tilgang.
Hva vil ministeren gjøre for at de pasientene som ikke har nytte av andre legemidler får bedre tilgang på medisinsk cannabis og dermed økt livskvalitet?

Begrunnelse

I november 2016 utga Statens Legemiddelverk en veileder som beskriver hvordan medisinsk cannabis kan forskrives innenfor dagens regelverk. Aktuelle pasienter håpet at det ville bidra til å få medikamentet inn i helsevesenet, men utfordringene er fortsatt store. Pasientene må selv finne en legespesialist i offentlig sykehus som er villig til å bruke medisinsk cannabis. Kunnskapen blant leger er fortsatt lav. De som finner en lege må beregne kostnad på mellom 50- 150.000,- kroner i året. Det er kun refusjonsordninger for indikasjon på MS. Dagens håndtering av førerkortforskriften er også en hindring for bruk. Det er ikke lov å kjøre med varianter av medisinsk cannabis som ikke gir rus og ingen nyanser knyttet til styrke, slik man har for andre legemidler.
Resultatet er at mange som kunne ha hatt effekt av medisinsk cannabis ikke får tilgang og lever med store smerter, kvalme og lidelser som både gir begrensninger på livskvaliteten og arbeidsinnsats. Noen tar turen til Nederland og andre oppsøker det kriminelle markedet.
Flere land i Europa har derfor valgt å legalisere medisinsk bruk av cannabis for å sikre tilgang.
Irland og Tyskland har nylig gjort det og England og Danmark er i prosess.
Fagmiljøet mener det er et stort behov for å enes om retningslinjer for bruk, for indikasjon, kontra-indikasjon, dosering, distribusjonsform og hvordan man velger mellom de ulike medisinske variantene, samtidig som man bør avklare refusjonsordninger og førerkort. Det er sendt innspill om å etablere en ekspertgruppe under helsedirektoratet for å utvikle gode kunnskapsbaserte faglige retningslinjer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Legemiddelverket og Helsedirektoratet publiserte i november 2016 en veileder som viser hvordan spesialister på sykehus – innenfor dagens regelverk – kan søke om behandling med medisinsk cannabis. Denne veilederen ble publisert i forståelse med Helse- og omsorgsdepartementet.
Medisinsk cannabis er produkter med standardisert innhold av cannabisplante til medisinsk bruk. Produktene er ikke godkjent som legemiddel i noe land. Men som representanten Grung skriver, har flere land, i likhet med Norge, åpnet for bruk av medisinsk cannabis innenfor litt ulike rammer.
Den vitenskapelige dokumentasjonen for effekt av medisinsk cannabis er begrenset, men Legemiddelverket og Helsedirektoratet har likevel funnet det riktig å legge til rette for bruk hos pasienter med alvorlig sykdom som ikke får tilstrekkelig lindring med godkjente legemidler.
Det er ikke laget noen utfyllende liste over hvilke pasienter som er aktuelle for slik behandling. Myndighetene har lagt opp til en restriktiv praksis, men det er legen som etter en samlet vurdering må avgjøre om behandling med medisinsk cannabis er den beste løsningen. Som hovedregel gjelder at legen har konkludert med at pasienten kan ha nytte av behandling med medisinsk cannabis, og at annen behandling (inkludert godkjente cannabisrelaterte legemidler) ikke har gitt tilstrekkelig effekt eller har gitt bivirkninger.
Det er liten tradisjon for å bruke cannabis i medisinsk behandling i Norge. Dette, sammen med begrenset dokumentasjon av effekt og at cannabis i utgangspunktet er et forbudt narkotikum, kan bidra til at mange leger er tilbakeholdne med å ta i bruk denne behandlingen.
Stortingsrepresentanten peker på flere forhold som kan bidra til å begrense bruken av medisinsk cannabis og spør hva jeg vil gjøre for at de pasientene som ikke har nytte av andre legemidler får bedre tilgang på medisinsk cannabis.
Representanten har rett når hun peker på at utgiftene ved bruk av medisinsk cannabis er betydelige.
I 2016 fikk 269 personer utlevert cannabisprodukter på blåresept (individuell stønad, § 3). Alle fikk Sativex. To tilfeller gjaldt stønad til bruk av Sativex som palliativ behandling i livets sluttfase, mens de øvrige gjaldt bruk av Sativex innenfor godkjent indikasjon (spasmer ved MS).
Helfo har ikke innvilget stønad til Sativex ved andre diagnoser enn MS og palliativ behandling – og har heller ikke gitt individuell stønad for noen pasienter for bruk av medisinsk cannabis. Helfo begrunner dette med at de ikke har funnet tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon til å kunne innvilge stønad ved andre diagnoser.
Jeg har tillit til at Helfo løpende vurderer om den vitenskapelige dokumentasjonen gir grunnlag for å innvilge individuell stønad for cannabisprodukter.
Representanten viser til at dagens håndtering av førerkortforskriften er en hindring for bruk av cannabis.
Førerkortforskriftens Vedlegg 1 – Helsekrav § 36, nevner cannabis som et av flere rusgivende, helseskadelige stoffer som ikke er forenlig med førerett ved gjentatt eller vedvarende bruk til rusformål.
IS-2541, Veileder til helsekrav for førerkort, har per i dag følgende avsnitt om legal bruk av cannabis:
Cannabinoider (THC og CBD):
Bruk av cannabinoider er ikke forenlig med bilkjøring. Dette gjelder uavhengig av hvordan cannabinoidet er anskaffet. Cannabinoider kjøpt eller forskrevet av lege i utlandet, eller cannabinoider tatt inn i Norge på registreringsfritak er heller ikke forenlig med bilkjøring.
Cannabinoid er i Norge registrert for bruk på én indikasjon: «Behandling for symptomforbedring hos voksne pasienter med moderat til alvorlig spastisitet grunnet multippel sklerose (MS) som ikke har respondert tilstrekkelig på andre antispastiske midler og som viser klinisk signifikant forbedring av spastisitetsrelaterte symptomer under en initial prøvebehandling.» Dersom det søkes om dispensasjon for førerkortgruppe 1 for slik bruk, skal det foretas en vurdering etter vilkårene gitt i § 7. Det skal legges vekt på om behandlingen er instituert av spesialist i nevrologi, om den er innenfor indikasjon og sykdommen er i en stabil fase.
Sykdommen i seg selv eller bruk av andre legemidler må ikke gjøre søkeren uskikket til å kjøre bil. Det er også eksempler på at cannabinoid er forskrevet på rett indikasjon, men at søkere på denne måten øker bruken av andre cannabinoider i tillegg. Dispensasjon for førerkortgruppe 2 og 3 kan ikke gis.
Jeg har fått opplyst fra Helsedirektoratet at veilederens avsnitt om cannabinoider er under revisjon. Ved bruk av registrert cannabinoid på indikasjonen MS vil fører på bestemte vilkår kunne fylle helsekravet uten søknad om dispensasjon fra Fylkesmannen. Det forutsettes blant annet at legemiddelet (cannabinoidet) er forskrevet av nevrolog, at fører følger legens anbefaling om tidsintervall mellom inntak og kjøring, at bruken ses i sammenheng med andre medikamenter med potensiell sløvende effekt og at det ikke benyttes andre cannabinoider i tillegg. Bruk av cannabinoider vil fortsatt ikke være forenlig med førerett i førerkortgruppe 2 og 3.
Representanten peker deretter på at enkelte fagmiljøer ønsker at myndighetene skal fastsette detaljerte retningslinjer for bruk av medisinsk cannabis, herunder indikasjoner og kontraindikasjoner.
Det er krevende å lage detaljerte og evidensbaserte retningslinjer for bruk av medisinsk cannabis.
Jeg er derfor enig med Helsedirektoratet og Legemiddelverket som understreker at det er de kliniske fagmiljøene som må avgjøre om bruk av medisinsk cannabis er aktuelt. Myndighetene vil sikre en restriktiv praksis ved å gjøre konkrete vurderinger av hver enkelt søknad.
Helsedirektoratet følger utviklingen i bruk av medisinsk cannabis, og vil vurdere om det blir behov for normerende tiltak for bruk av medisinsk cannabis. Helsedirektoratet og Legemiddelverket vil bygge på erfaringene som dagens ordning gir, og samarbeider om å finne faglig forsvarlige og praktiske løsninger for pasientene det gjelder.