Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1289 (2015-2016)
Innlevert: 14.06.2016
Sendt: 15.06.2016
Besvart: 23.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden ta initiativ til å utrede investering i og kompetanse knyttet til en såkalt åpen MR-maskin i Norge?

Begrunnelse

NRK omtalte 11. juni en pasient som har gått med store nakkesmerter i 19 år etter en arbeidsulykke. Pasienten opplevde å ikke få en diagnose, mange ulike råd og behandlinger og som siste utvei fra norske helsevesen ble det foreslått nerveblokkering og antidepressiva. I januar i år ble pasienten med på en organisert tur til Medserena Upright MRI Centre i London for undersøkelse i en såkalt åpen MR-maskin med en oppreist skanner – det vil si at pasienten kan stå eller sitte og ikke bare ligge. I løpet av en dag ble det stilt en detaljert diagnose for pasienten og lagt et behandlingsforløp – uten inngrep og uten antidepressiva. I løpet av 19 uker har britisk helsehjelp gjort pasienten smertefri, mens vi i Norge ikke greide å hjelpe på 19 år. Pasienten har lagt ut om lag 80 000 kr selv for å få hjelpen i England, uten å få noe refundert fra Norge.
Nakke-, rygg- og kjevepasienter i Norge har over flere år tatt til orde for mer forskning, økt kompetanse, bedre diagnostikk og bedre behandling i Norge. Å investere i en åpen MR-maskin, som Skottland med en befolkning på størrelse med Norge, tok i bruk allerede i 2002, kan være ett mulig bidrag. Et annet kan være å gi pasienter uten eller med usikker diagnose, mulighet til en såkalt second opinion i et annet land – etter avtale med norske helsemyndigheter. En tredje mulighet er å gi disse pasientgruppene anledning til å bli diagnostisert i utlandet, mot refusjon fra norske helsemyndigheter, tilsvarende slik det i dag gis refusjon for visse typer behandling i utlandet – gitt at en har fått innvilget rett til behandling. Andre muligheter, som uansett må prioriteres, er å styrke FoU og behandlingsrettede tiltak i Norge.
NRK har vært i kontakt med Oslo Universitetssykehus og flere helseforetak. Ingen av dem har planer om å anskaffe en åpen MR-maskin og stiller seg tvilende til behovet i Norge. I følge Helsedirektoratet har Norge en relativt høy forekomst av nakkeskader, mange knyttet til trafikk- og arbeidsulykker.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Diagnostikk og behandling i Norge av pasienter med nakkeskader må være basert på tilgjengelig internasjonal kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon. Som representanten Kjenseth er inne på, har spørsmålet om tilgang til stående (funksjonell) MR- undersøkelse av pasienter med nakkeskade vært tatt opp tidligere av pasientorganisasjonen for nakkeskadde, av media og i Stortinget. Det har tidligere blitt innhentet vurderinger fra de nasjonale kompetansetjenestene og de fremste fagmiljøene ved norske universitetssykehus. Disse har ment at det ikke er dokumentert behov for slike undersøkelser i et omfang som vil forsvare investering og drift av en slik maskin. Helsedirektoratets vurdering har vært at det ikke foreligger sikker dokumentasjon for at funksjonell MR vil ha avgjørende betydning for diagnostikken.
Vurdering av hvilke undersøkelser som er mest relevante for å kunne stille diagnose må baseres på et faglig grunnlag, og representanten Kjenseths spørsmål er derfor forelagt Helsedirektoratet til uttalelse. Helsedirektoratet refererer til en oversiktsartikkel fra 2011 (Dahabreh IJ et al, Ann Intern Med 2011;155:616-624) hvor man gikk igjennom 57 publiserte vitenskapelige studier angående «MRI under loading stress», og konkluderte med at det ikke er noen dokumentert nytteverdi av slike undersøkelser utover ordinære MR- undersøkelser. Ifølge Helsedirektoratet hadde de publiserte studiene små pasientgrupper, og det var få rapporter om pasientrelaterte resultater. Det var få studier med sammenligning mellom konvensjonell MRI og belastnings-MRI, og resultatene var utilstrekkelige til å konkludere med klinisk nytte. Etter Helsedirektoratets vurdering er diagnostikk med stående MR faglig omstridt og ikke allment akseptert hverken i det radiologiske eller det kirurgiske fagmiljøet. Verdien av slik diagnostikk for større grupper av pasienter med nakkeskade er ikke vitenskapelig dokumentert.
Beslutninger om innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten skal skje gjennom system for Nye metoder, og skal baseres på kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag (metodevurderinger) som utarbeides av bl.a. Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Beslutninger fattes i Beslutningsforum av de fire administrerende direktører i de regionale helseforetak. Om innføring av en slik ny teknologi skal vurderes i fremtiden, må det være gjennomført vitenskapelige studier om blant annet nytteverdi og kostnadseffektivitet av den nye metoden som skal brukes som grunnlag for en metodevurdering.