Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:512 (2015-2016)
Innlevert: 01.02.2016
Sendt: 02.02.2016
Besvart: 08.02.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Mener statsråden at verdien av en barnehageplass i nærmiljøet er mindre viktig for barn med funksjonsnedsettelser enn for andre barn, og kan statsråden forsikre om at Kunnskapsdepartementets anbefalte endring i barnehageopptaket er i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne?

Begrunnelse

I departementets høringsnotat om endringer i barnehageloven for barn med særlige behov, kan en lese:

«Departementet mener at kommunen i barnehageopptaket skal ha mulighet til å styre hvilken barnehage barn med nedsatt funksjonsevne tilbys plass i, blant annet på bakgrunn av hvilke barnehager i kommunen som allerede har et tilrettelagt tilbud for den type funksjonsnedsettelser barnet har eller har personale med særskilt kompetanse.»

En kan stille spørsmål ved om spesiell kommunal styring overfor barn med funksjonsnedsettelser er i samsvar med målsetningen om den inkluderende skolen.
Nærskoleretten i opplæringsloven har vi for å sikre at også elever med funksjonsnedsettelser skulle kunne få et inkluderende og likeverdig skoletilbud. Det å begrense valgmulighetene for barn, synes å være i strid med intensjonene bak innføringen av nærskoleretten.
Det er vanskelig å se at det å innskrenke valgmulighetene til foreldre til barn i barnehagealder, kan være i samsvar med barnekonvensjonens overordnede krav om «barnets beste».
Likestillings- og diskrimineringsombudet påstår i sin høringsuttalelse at departementets forslag undergraver prinsippene om inkludering og selvbestemmelse som ligger i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Videre hevdet Likestillings- og diskrimineringsombudet at departementets forslag er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Det er vanskelig å forstå hvordan vi kan makte å innfri målsetningene om full deltakelse og et inkluderende samfunn, hvis en ikke legger til rette for inkluderende barnehager.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det følger av barnehageloven at barnas og foreldrenes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved opptaket til barnehage. Barn med nedsatt funksjonsevne har i tillegg rett til prioritet i barnehageopptaket. Kommunen må derfor i størst mulig grad tilrettelegge tilbudet ved den barnehagen som foreldrene ønsker eller som barnet allerede går i. I likhet med andre barn, har heller ikke barn med nedsatt funksjonsevne en ubetinget rett til å få plass i den nærmeste barnehagen, tilsvarende retten til nærskole i opplæringsloven. Det betyr at det er kommunen som i siste instans avgjør hvilken barnehage barnet skal få plass i. Forslaget som er på høring, innebærer ingen endringer når det gjelder kommunens mulighet til å vurdere hvilken barnehage barnet skal få plass i.
Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging i barnehagen. Rettigheten følger blant annet av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Retten til tilrettelegging er ikke helt ubetinget. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjør unntak for tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde, mens konvensjonen gir rett på tilrettelegging som er rimelig. FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har også uttalt at statene har en viss frihet til selv å vurdere hva som er rimelig og forholdsmessig tilrettelegging.
Det nevnte unntaket fra retten til individuell tilrettelegging, er kun en snever sikkerhetsventil. Det kan likevel ikke utelukkes tilfeller der tilrettelegging av barnehagetilbudet i en bestemt barnehage vil innebære en uforholdsmessig stor byrde for kommunen. Barn kan i noen unntakstilfeller tilbys plass i en annen barnehage, dersom individuell tilrettelegging ved den foretrukne barnehagen er uforholdsmessig byrdefullt.
Det er viktig for regjeringen at barn med nedsatt funksjonsevne skal få et likeverdig tilbud som andre barn. Regjeringen har foreslått at rettigheten til egnet individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne også skal lovfestes i barnehageloven. Forslaget innebærer ikke endring av innholdet i rettigheten. Høringsfristen var 13. januar d.å. Jeg vil gjennomgå høringssvarene og vurdere hvordan forslagene i høringen skal følges opp. Jeg skal sikre at endringer i barnehageloven er i tråd med annet regelverk, herunder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.