Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1266 (2014-2015)
Innlevert: 04.08.2015
Sendt: 04.08.2015
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 13.08.2015 av næringsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Stadig flere innser at de internasjonale avtalene om handel og investeringer, som TISA, TTIP og TPP, kan svekke både demokratiet, nasjonale rettssystem, og lokaldemokratiet. KS skriver i sitt saksdokument at det "er politisk sprengkraft i detaljene, dette kommer nå også til syne". Det gjelder bl.a. muligheten til å bedre helse, miljø og sikkerhet, men også at avtalene kan gi beskyttelse av utenlandske investorers interesser på bekostning av offentlige aktører.
Mener statsråden det er aktuelt å inngå avtaler med slik virkning?

Begrunnelse

Mange land og organisasjoner er svært urolige for virkningen av nye handelsavtaler som nå er i emning.
I Norge er nå KS bekymret for lokaldemokratiets stilling i møte med de nye handelsavtalene og skriver i sitt saksdokument at det «er politisk sprengkraft i detaljene, dette kommer nå også til syne i Norge». Blant annet er KS bekymret for at frihandels- og investeringsavtalen mellom EU og USA (TTIP) gjennom utvikling av «standarder og forskrifter for helse, arbeid og miljø kan også påvirke kommunene. Det samme kan gjelde beskyttelse av utenlandske investorers interesser overfor offentlige aktører». Og videre, at hvis «forhandlingene lykkes, kan Norges mulighet til å påvirke relevant lovgivning i EU indirekte reduseres, fordi EU i økende grad må forholde seg til USA når nye regler og standarder utformes».
KS sin europeiske paraplyorganisasjon, CEMR - Council of European Municipalities and Regions - er sitert i KS sitt styredokument.
CEMR er svært kritisk til de forhandlingene som EU-kommisjonen har initiert gjennom TTIP og TISA. I TTIP vil USA og EU på byråkratnivå og i dialog med sine næringslivsaktører lage nye standarder for politikkutforming. CEMR frykter at det er byråkratiet og kapitalen som da vil legge rammene for politikken, ikke omvendt.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Handel er en av de sterkeste drivkreftene for økonomisk vekst og bidrar til å skape arbeidsplasser og varig økonomisk velstand over hele verden. Norge har en liten og åpen økonomi. Ved å delta i det internasjonale varebyttet har vi klart å oppnå et høyere velstandsnivå enn vi ville klart alene.
I Sundvollen-erklæringen ligger en klar ambisjon om at Regjeringen vil arbeide for friere handel og at vi vil føre en offensiv handelspolitikk som vektlegger Norges interesser. Dette gjør vi blant annet gjennom handelspolitisk samarbeid med våre nærmeste naboer, inkludert EU, og i handelsavtalearbeidet gjennom EFTA. Spørsmål knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning vektlegges i forhandlingene. EFTA-statene ble i 2010 enige om et kapittel om handel og bærekraftig utvikling som skal fremlegges i alle forhandlinger om frihandelsavtaler. Kapitlet omfatter temaene miljø og arbeidstakerrettigheter og er ment å skape en arena for å ta opp problemstillinger knyttet til handel og bærekraftig utvikling mellom partene. Kapitlet fastslår at partene skal etterleve grunnleggende prinsipper i henhold til sine internasjonale forpliktelser på dette området.
TISA-forhandlingene (Trade in services) er viktige for Norge. Internasjonal handel med tjenester har en økende betydning for sysselsetting og verdiskaping, særlig innenfor skipsfart og maritime tjenester, energi-klyngen, sjøforsikring, og telekom. Norge har en klar interesse av en avtale som vil sikre forutsigbare spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport, basert på likebehandling. Dette er grunnlaget for de norske hovedposisjonene i alle våre tjenesteforhandlinger, enten det er WTO, TISA eller EFTA frihandelsavtaler. Dagens 52 TISA-deltakere representerer ca. 70 prosent av verdens tjenestemarked, som er beregnet til 4 000 milliarder dollar.
TISA truer ikke offentlige tjenester og velferdstilbud. Tvert imot vil en vellykket TISA-avtale sikre norsk næringsliv avgjørende markedsadgang for tjenesteeksport innenfor viktige sektorer. Dette vil igjen legge grunnlaget for å styrke norsk verdiskaping og finansiere viktige offentlige tjenester nettopp innenfor områdene skole og helse.
TISA pålegger ikke privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller kommunalt nivå.
TISA regulerer ikke privatisering, og Regjeringens posisjoner er basert på at f.eks. såkalt «rekommunalisering» kan gjøres i samme grad som Norges eksisterende WTO-forpliktelser åpner for.
Norge har ikke tilbudt å åpne markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning, sosiale velferdstjenester eller andre tjenestesektorer der vi ønsker å opprettholde politisk handlingsrom. Det er ingenting som tilsier at slike tilbud blir aktuelt i TISA-forhandlingene.
Regjeringen følger forhandlingene om en transatlantisk handels- og investeringsavtale mellom EU og USA (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP) nøye og har fått utarbeidet en rapport som ser på mulige virkninger for Norge av en slik avtale. Vi ser både muligheter og utfordringer, men jeg vil understreke at rapporten er kommet i en tidlig fase av forhandlingene mellom EU og USA og at det på mange områder er vanskelig å vurdere hva utfallet vil bli. Vi registrerer at både EU og USA legger vekt på at TTIP ikke skal føre til lavere beskyttelsesnivåer for arbeidstakere eller for helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen har ikke tatt standpunkt til om det vil være aktuelt for Norge å be om eventuelle forhandlinger om en frihandelsavtale med USA.
Regjeringen har besluttet å igangsette eksterne utredninger av konsekvenser for Norge av TTIP. Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Finansdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet om utarbeidelsen av mandater for de eksterne utredningene. Utredningene vil blant annet legge vekt på konsekvenser for norsk markedsadgang til USA for utvalgte sektorer, EØS-avtalen av et regulatorisk samarbeid mellom EU og USA, sjømatnæringens rammevilkår i EU og USA, herunder alternativer for å sikre markedsadgang for sjømat i EU og norsk landbrukspolitikk.
Nærings- og fiskeridepartementet har for tiden ute på høring et forslag til ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler). Modellavtalen er utformet for å ivareta statens legitime rett til å regulere, samtidig som at investorer sikres best mulig beskyttelse. Modellavtalen inneholder bestemmelser som vektlegger statens rett til å regulere ut fra legitime hensyn som helse, miljø og sikkerhet. Vi har også omfattende unntaks-bestemmelser som skal ivareta disse hensynene.
Regjeringen ønsker ikke å inngå avtaler som svekker Norges eller andre lands rett til å regulere; tvert i mot vektlegger vi denne retten sterkt. Formålet med å inngå investerings-avtaler er å beskytte norske investeringer i utlandet. Avtalene bidrar til økonomisk utvikling ved at investorer våger å investere i en del land de ellers ville unngått. Investeringsavtaler sikrer at norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med bedrifter fra andre land som har inngått slike avtaler.
Regjeringen vil etter høringsrunden ta stilling til om Norge skal forhandle investeringsavtaler basert på modellavtalen, med eventuelle endringer som følge av innspill mottatt i høringsrunden.