Skriftlig spørsmål fra Stine Renate Håheim (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:842 (2014-2015)
Innlevert: 08.04.2015
Sendt: 08.04.2015
Besvart: 17.04.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Stine Renate Håheim (A)

Spørsmål

Stine Renate Håheim (A): Kan statsråden gjøre rede for hvor mange som har fått mindre bostøtte grunnet endringene i formuespåslaget og dekningsprosenten, og med hvilke beløp?

Begrunnelse

I svar på spørsmål nr. 780 fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen datert 27. mars 2015 skriver kommunal- og moderniseringsministeren at «Husbanken får mange henvendelser fra bostøttemottakere som har fått lavere bostøtte» og skriver videre at «dette gjelder særlig endringer i formuespåslaget og dekningsprosenten». Disse endringene ble vedtatt i statsbudsjettet for 2015.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Bostøtte beregnes etter forholdet mellom boutgifter og inntekter. Ved fastsetting av bostøtte legges boutgifter opp til en maksimalgrense, det såkalte boutgiftstaket, til grunn. Differansen mellom boutgiftstak og egenandel utgjør beregningsgrunnlaget for bostøtte. Bostøtten fastsettes så som en prosentandel av dette beregningsgrunnlaget, den såkalte dekningsgraden. Dekningsgraden har vært 80 prosent i kommunale utleieboliger, og 70 prosent i andre boliger. Dette er en uberettiget forskjellsbehandling som kan redusere motivasjonen for kommunale leietakere til å flytte videre til egen, privateid bolig. Dette kan også øke presset på de kommunale boligene. Derfor ble det i budsjettet for 2015 lagt til grunn at satsene skal jevnes ut over to år. Fra januar 2015 ble dekningsgraden endret fra 80 prosent til 76,8 prosent for beboere i kommunale utleieboliger og fra 70 til 71,9 prosent for øvrige bostøttemottakere. I Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Programkategori 13.80 kapittel 580 er det varslet at dekningsgraden i 2016 blir 73,7 prosent for alle.
Det er om lag 40 400 mottakere som har fått redusert støtte på grunn av omlegging av dekningsgraden. I gjennomsnitt har hver av disse mottakerne fått redusert bostøtte med 97 kr. per måned. Om lag 66 600 bostøttemottakere som ikke bor i kommunale boliger har fått økt bostøtte som følge av den samme omleggingen. Økningen er i gjennomsnitt på 58 kroner per måned.
Det er viktig å målrette bostøtten mot husstander med svak økonomi, og det er ikke rimelig at personer med en betydelig formue skal motta bostøtte. Stortingets flertall har derfor vedtatt at det skal foretas en skjerpet vurdering av behovet for bostøtte sett i forhold til søkernes formue. Beregningssatsen for formuestillegget ble økt fra 16 til 65 prosent i statsbudsjettet for 2015. Ved beregningen av bostøtte legges det til et formuestillegg til inntekten. Jo høyere inntekt, jo høyere blir egenandelen. Opplysninger om inntekt og netto formue blir som hovedregel hentet fra siste skatteoppgjør. Formuestillegget tilsvarer 65 prosent av all netto formue med fratrekk for et fribeløp. For husstander som bor i leid bolig er fribeløpet på 250 000 kroner i formuen. For husstander som bor i eid bolig, borettslag eller aksjeleilighet tilsvarer fribeløpet ligningsverdien av egen bolig, begrenset oppad til 525 000 kroner.
Det er et fåtall av bostøttemottakerne som har netto formue som overstiger fribeløpene. Om lag 2 200 av i alt 107 000 mottakere fikk i januar 2015 redusert støtte på grunn av økningen i formuestillegget. I gjennomsnitt fikk hver mottaker redusert bostøtten med cirka 720 kr per måned.
Jeg viser også til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2014 og i statsbudsjettet for 2015 foreslo å styrke tilskudd til utleieboliger for å legge til rette for flere utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 foreslo regjeringen en ettårig styrking av tilsagnsrammen på 222,2 mill. kroner (om lag 400 ytterligere boliger). I statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen en varig styrking av tilsagnsrammen på 111,1 mill. kroner (om lag 200 ytterligere boliger).