Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:682 (2014-2015)
Innlevert: 25.02.2015
Sendt: 26.02.2015
Besvart: 05.03.2015 av statsminister Erna Solberg

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Mener statsminister Erna Solberg fremdeles at Norge bør bli en del av euro-samarbeidet?

Begrunnelse

Statsminister Erna Solberg har ved flere anledninger vært en av de fremste forkjemperne for norsk EU-medlemskap og innføring av euro i Norge. I 2005 skrev Solberg i en kronikk i BA at «For Høyre er det viktigere med et EU-medlemskap enn å sitte i regjering».
Videre skrev Solberg:

«Som et lite land er vi utsatt for spekulasjoner mot den norske kronen. Det kan presse kronekursen kraftig opp og svekke konkurranseevnen til norske bedrifter. Det var blant annet det som skjedde i 2002 da vi fikk konkurser og utflytting av norske arbeidsplasser. Hvis vi blir med i euro-samarbeidet vil jo vi ha samme valuta som de landene som kjøper store deler av den norske eksporten, og på den måte slipper norske bedrifter denne risikoen. Det igjen trygger arbeidsplassene, og særlig her i Hordaland som er det største eksportfylket.»

Senere samme år, gjennom et intervju med Dagsavisen, ba Solberg regjeringen å vurdere å knytte kronen til euro fordi Norge trengte en tettere økonomisk tilknytting til EU.
I sin årstale 12. februar 2015 sa imidlertid sentralbanksjef i Norges Bank, Øystein Olsen, dette:

«Uten en egen valuta ville situasjonen vært mer utfordrende.
Da måtte partene i arbeidslivet gjort jobben alene. Erfaringer fra andre land i Europa viser at det kan være krevende.»

Representanten deler Sentralbanksjefens syn, og mener egen valuta har vært og er avgjørende for norsk økonomi.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Stabil valutakurs gir større forutsigbarhet for bedrifter som konkurrerer med utenlandske aktører, særlig i situasjoner der stemningsskifter i valutamarkedet bidrar til store kursutslag. Dette var situasjonen bl.a. i de nærmeste årene før 2005, og som var bakgrunnen for de uttalelsene representanten Slagsvold Vedum viser til. Endringer i valutakursen kan samtidig bidra til raske justeringer dersom kostnadsnivået i et land har kommet ut av kurs med nivået i viktige samhandelsland. Etter en periode med sterk forverring av Norges kostnadsmessige konkurranseevne har denne problemstillingen kommet mer i forgrunnen. En vurdering av fordeler og ulemper vil påvirkes av den økonomiske situasjonen til enhver tid, og av endringer i næringsstruktur.
I Nasjonalbudsjettet 2015 minnet regjeringen om at lønningene i en årrekke har økt raskere i Norge enn i andre land, men også om at svekkelsen av kronen etter årsskiftet 2012/2013 har motvirket noe av tapet i kostnadsmessig konkurranseevne. Vi pekte videre på at lavere vekst i etterspørselen fra oljevirksomheten kunne slå ut i litt svakere utvikling i norsk økonomi framover enn det vi har sett de siste tiårene, og at et fall i oljeprisen kunne gi raskere nedgang i etterspørselen fra oljevirksomheten enn ventet.
Norsk økonomi har flere forsvarslinjer i en slik situasjon. De tilpasningene bedrifter, husholdninger og arbeidstakere gjør i markedene er de viktigste. Fra myndighetenes side er pengepolitikken et førstelinjeforsvar. Vi ser at kronekursen har svekket seg i takt med nedgangen i oljeprisen. Det gir er en betydelig støtte for det konkurranseutsatte næringslivet, herunder også for bygg og anlegg og for bedrifter som konkurrerer om oppdrag fra norsk og utenlandsk oljevirksomhet
Høyre har hatt en diskusjon av fordeler og ulemper ved et euro samarbeid også for Norge, men har aldri ment at Norge skulle knytte seg til euro en uavhengig av et EU-medlemskap. For EU-land er kursregimet bestemt av tilknytningen til det pengepolitiske samarbeidet Regjeringens politikk overfor EU bygger på regjeringens politiske plattform. I den politiske plattformen står det bl.a. at «Regjeringen vil, jf. samarbeidsavtalen, føre en mer aktiv politikk for å ivareta Norges interesser overfor EU, blant annet gjennom EØS-avtalen. Regjeringen legger til grunn EØS-avtalen og de øvrige avtalene med EU som ramme for europapolitikken. Avtaleverket sikrer markedsadgang og forutsigbarhet for norsk næringsliv, og er av avgjørende økonomisk betydning ....» EU-medlemskap, eller å delta i eurosamarbeidet, er ikke en aktuell problemstilling i den samarbeidsavtalen regjeringen styrer etter.