Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1130 (2013-2014)
Innlevert: 22.08.2014
Sendt: 22.08.2014
Besvart: 29.08.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Viser innledningsvis til spørsmål nr. 1108 og statsrådens svar. Med dette som bakteppe vil jeg gjerne stille følgende spørsmål:
Hva er det som tilser at bjørnen, som en konsekvens av statsrådens svar, skal ha et bedre beskyttelsesvern enn bufe, noe som er en åpenbar konsekvens av statsrådens manglende handlekraft?

Begrunnelse

I "begrunnelsen" i ovennevnte svar på spørsmål 1108, heter det blant annet

"... kan eksempelvis resultere i overoppheting og en dyrevelferdsmessig svært uheldig situasjon for bjørnen"

og

"..nå studier som skal bidra til å belyse bruken av ulike hunderaser..."

Slik jeg forstår statsråden har hun her gitt bjørnen trumfkortet. Vi må for enhver pris unngå at bjørnen blir het og stresset. Hvor i all verden fremkommer statsrådens svar på samme omsorg for bu, nei den finnes åpenbart ikke. Jeg ser ingen ting her om hvordan sau eller annet bufe blir berørt av å bli jaktet på av bjørn. Det hadde vært fristende å spørre om hun tror f.eks. sauer lar dette skje helt uanfektet eller om de også, i en slik situasjon, kan føle seg overopphetet, men det skal statsråden selv få kjenne på. For meg er svaret en provokasjon der angriperen, her en bjørn, gis alle kort mens bufe er å anse som nødvendig kosthold. Dette er en linje som jeg trodde forsvant ut døra med SV, at en statsråd fra et såkalt næringsvennlig parti er på samme linje tar jeg til etterretning.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Jeg viser til tidligere svar der det fremkommer at hensynet til bjørnen et av flere momenter miljøforvaltningen må vurdere når det skal tas stilling til hvor vidt løs, på drevet halsende hund, eller såkalte plotthunder, skal tillates brukt i fellingsforsøk av bjørn.
Det er viktig at de generelle viltforvaltningsprinsippene, slik som krav til human jaktutøvelse, så langt det er mulig legges til grunn også i forvaltningen av våre store rovdyr. Å innhente mer kunnskap som kan gi et langt bedre beslutningsgrunnlag mener jeg både er fornuftig og nødvendig, før det tas stilling til en eventuell generell adgang til å benytte slike hunder ved felling av bjørn.
Til tross for at det i dag ikke eksisterer noen generell adgang for bruk av løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling og skadefelling av bjørn kan Miljødirektoratet tillate dette tiltaket under skadefellingsforsøk etter en nærmere faglig vurdering. Det innebærer altså at man ved akutte skadesituasjoner kan komme frem til at tiltaket er egnet og nødvendig for å gjennomføre et skadefellingsoppdrag.
Jeg vil også presisere at nettopp hensynet til bufe i utmark er et viktig moment i de vurderinger som må gjøres i tilknytning til bruk av løs, på drevet halsende hund. I tillegg er jeg også opptatt av hensynet til vilt generelt og tamrein når virkningen av bruk av slike hunder skal vurderes. Som det framgår av mitt forrige svar til representanten Ellingsen er det vanskelig å kontrollere hvilke arter eller individer løse hunder vil følge, og uklart hvilke konsekvenser det kan få. Jeg mener vi ikke vil være tjent med en situasjon der man i bestrebelsen etter å skyte en bjørn tillater virkemidler som kan få en rekke negative konsekvenser i form av skade på bufe, tamrein eller vilt. Med nåværende kunnskapsgrunnlag må eventuell tillatelse til bruk av løs, på drevet halsende hund vurderes i hvert enkelt tilfelle og målsettingen om å skyte bjørnen avveies mot hensynet til de eventuelle skadevirkningene tiltaket kan medføre.
Avslutningsvis viser jeg til at spørsmålet om bruk av slike hunder ble behandlet i Stortinget 20. mai i år, og det framgår av energi- og miljøkomiteens innstilling 197 S (2013-2014) at flertallet har merket seg klima- og miljøministerens vurdering.