Skriftlig spørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:618 (2013-2014)
Innlevert: 31.03.2014
Sendt: 01.04.2014
Besvart: 08.04.2014 av finansminister Siv Jensen

Marianne Marthinsen (A)

Spørsmål

Marianne Marthinsen (A): Finansdepartementet har lagt frem forskrift til lov om land for land-rapportering. Denne forskriften begrenser seg til produsentland, og inneholder ikke krav om å spesifisere de fulle kostnadene et selskap har, kun kjøp av varer og tjenester.
Er det finansministerens vurdering at denne forskriften vil være tilstrekkelig for å synliggjøre uønsket skattetilpasning, og er finansministeren villig til å se på ytterligere skjerping av regelverket for å gjøre loven mer effektiv?

Begrunnelse

Når forskriften bare ber om rapportering av kjøp av varer og tjenester, og ikke totale kostnader, blir det vanskeligere å se den reelle profitten til selskapene, altså totale inntekter minus kostnader, og dermed koblingen til skattetallene. At forskriften begrenser seg til kun produsentland gjør at underselskaper i eksempelvis skatteparadiser overses. Stortinget har bedt regjeringen om å sørge for at loven bidrar til å synliggjøre uønsket skattetilpasning, men dette er vanskelig dersom offentligheten ikke får innsyn i pengestrømmer fra selskaper i produsentland og underselskaper i skatteparadiser.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Finansdepartementet fremmet forslag til krav om land-for-land rapportering (LLR) i Prop. 1 LS (2013-2014), jf. kap. 20. Stortinget vedtok 10. desember 2013 lovregler i tråd med forslaget, men ba samtidig regjeringen om å

«...sikre at det i regelverket om land-for-land rapportering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning».

Hovedformålet med de norske LLR-kravene som angitt i Prop 1 (2013-2014), er økt åpenhet med pengestrømmer mellom foretak og myndigheter i de land hvor foretakene opererer. Som vist til i proposisjonen vil imidlertid «[s]tørre åpenhet om betalinger til myndigheter mv. [vil] i seg selv kunne virke preventivt og kan i seg selv bidra til å forhindre både ulovlige skatteunndragelser og «uønsket» skattetilpasning».
I tråd med departementets vurderinger i Prop. 1 LS (2013-2014) og finanskomiteens innstilling i Innst. 4 L (2013-2014) fastsatte Finansdepartementet forskrift med utfyllende regler til de vedtatte LLR-kravene den 20. desember 2013. I tillegg til å kreve informasjon om rapporteringspliktiges betalinger til myndigheter skal det etter forskriften opplyses om investeringer, salgsinntekter, produksjonsvolum, kjøp av varer og tjenester og antall ansatte i det enkelte land samt gis en oversikt over datterselskaper og hvor disse er hjemmehørende. I tillegg besluttet departementet å stille krav om at de rapporteringspliktige skal gi opplysninger om rentekostnader mellom foretak i samme konsern. Opplysningskravet vil etter min vurdering kunne bidra til å synliggjøre om inntekter i konsernet eventuelt kanaliseres til enheter i konsernet hjemmehørende i jurisdiksjoner med lav inntektsbeskatning, mens gjeld og gjeldskostnader allokeres til enheter i samme konsern hjemmehørende i land med høyt fradrag for slike kostnader. De skjerpede informasjonskravene som fremkommer i Finansdepartementets forskrift 20. januar 2013, vil derfor sette opplysninger om betalinger til myndigheter inn i en større sammenheng og vil kunne bidra til å synliggjøre hvordan konsernet søker å tilpasse seg skattemessig.
I Prop. 1 LS (2013-2014) gir departementet uttrykk for at LLR-regelverket skal evalueres etter tre år, slik at norske erfaringer og posisjoner eventuelt kan spilles inn overfor EU-kommisjonen i forbindelse med deres evaluering av LLR-regelverket. Denne evalueringen bør også omfatte hvordan regelverket har bidratt til å synliggjøre uønsket skattetilpasning.