Skriftlig spørsmål fra Håkon Haugli (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:663 (2012-2013)
Innlevert: 17.01.2013
Sendt: 17.01.2013
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 23.01.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Håkon Haugli (A)

Spørsmål

Håkon Haugli (A): Et britisk universitet etablerer i disse dager et senter for forskning på ekstremisme og enmannsterrorisme.
Er det aktuelt å ta initiativ til etablering av et tilsvarende senter i Norge?

Begrunnelse

Kunnskap er avgjørende i kampen mot ekstremisme og terrorisme. Teesside University i Storbritannia etablerer nå et senter for forskning på høyreekstremisme, anti-islamske holdninger og enmannsterrorisme av den typen vi opplevde i Norge 22. juli 2011.
Til avisen The Guardian forteller en av senterets ledere, Dr. Matthew Feldman, at senteret både vil studere historien og nyere trender og farer. Han påpeker at europeisk høyreekstremisme er i endring, vekk fra rasebaserte teorier til det han omtaler som "kulturell nasjonalisme", som er fiendtlig innstilt til islam. Senteret skal også forske på hvordan internett brukes av "moderne" høyreekstreme og vurdere risiko for vold og terrorisme med utspring i slike miljøer.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg viser til ovennevnte spørsmål som er sendt til kunnskapsministeren. Spørsmålet er oversendt Justis- og beredskapsdepartementet, og Stortinget er underrettet om dette.
Økt kunnskap om ekstremisme og terrorisme er et viktig satsningsområde for regjeringen. Det er også en grunnleggende forutsetning for en bedre, mer effektiv og målrettet forebygging. Økt kunnskap og informasjon er således ett av innsatsområdene i regjeringens handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme Felles trygghet – felles ansvar.
Det pågår mye forskning om voldelig ekstremisme og terrorisme. Norge har internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer på feltet, blant annet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Politihøgskolen (PHS). Siden 1999 har FFI kontinuerlig forsket på terrorisme, blant annet gjennom TERRA-prosjektet. Forskningen har vært spisset mot militante islamistiske nettverk som opererer over landegrenser. Etter 22. juli 2011 har FFI lagt opp til å utvide sitt fokus til også å omfatte såkalt «anti-jihadisme» og høyreekstremisme. Studier som er under arbeid i FFI inkluderer blant annet radikal islamisme i Norge, soloterrorisme, jihadisters bruk av internett, muslimske fremmedkrigere og anti-jihadisme i Vest-Europa.
Våren 2002 etablerte Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og FFI et konsortium for å samle forskningsressurser innenfor feltet terrorisme og internasjonal kriminalitet. Fra og med sommeren 2004 har også PHS vært en del av dette samarbeidet. Til sammen utgjør dette ett av de tyngste og mest anerkjente forskningsmiljøene i Europa på disse områdene. Konsortiet har blant annet etablert forskningskompetanse på forebygging av voldelig ekstremisme, islamistisk terrorisme i Europa, høyreekstremisme/kontra-jihadisme, terroristers målutvelgelse og metodebruk, terrorberedskap og internasjonalt politiarbeid.
Jeg vil i denne sammenheng også understreke at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som sin høyeste prioriterte oppgave å vurdere trusselen fra de høyreekstreme og islamistiske miljøene i Norge, og at tjenesten har stor kompetanse på dette. Videre viser jeg til at det er etablert en felles analyseenhet mellom PST og Etterretningstjenesten, som skal ytterligere videreutvikles.
Jeg mener på denne bakgrunn at det allerede er etablert solide kunnskapsmiljøer på blant annet ekstremisme og enmannsterrorisme, og jeg ser ikke på dette tidspunkt et behov for å etablere et nytt senter i Norge om dette. Jeg vil imidlertid fortløpende vurdere behovet for ytterligere å styrke kunnskapen knyttet til ekstremisme og terrorisme.