Mette Hanekamhaug (FrP): Opplæringslovens krav om tilpasset opplæring blir i flere tilfeller ikke oppfylt da det er vanskelig å gjøre dette i ett klasserom med elever med ulik faglig nivå og progresjon. Forsøk viser at en faglig differensiert undervisning gavner både de svakeste og de sterkeste elevene. Likevel er muligheten til bruken av dette svært begrenset i dagens lovverk.
Ser statsråden behovet for å fjerne forbudet mot en slik inndeling for å sikre retten til tilpasset opplæring, eller åpne for flere slike forsøk?
Begrunnelse
Realfaglærer Ingeborg Ranøyen har nylig gjennomført mastergrad ved NTNU, der hun undersøkte hvordan skoleelever oppfatter matematikken i naturfaget. Hun undersøkte hvordan en faglig differensiert undervisning påvirket elevenes læring og læringsprogresjon i faget. I oppgaven kommer det frem at det er vanlig å ha en bredde i modning på opptil fire år i matematikkforståelse i en og samme klasse. Det betyr at én elev kan være klar for ungdomsskolepensum samtidig som en annen i klassen er på fjerdeklassenivå. Det sier seg selv at en slik situasjon gjør det svært krevende for en lærer å klare møte kravet om tilpasset opplæring.
Opplæringsloven § 8-2 sier at det ikke skal forekomme inndeling av elevgruppen etter faglig nivå. Strinda videregående fikk derimot mulighet til å igangsette et forsøk på nettopp dette for 15 år siden. Erfaringene fra denne skolen er meget positive. Strykprosenten i matematikk gikk fra det som er gjennomsnittet også i landet for øvrig, 10-15 %, og til tilnærmet null prosent. Samtidig viser erfaringene herfra at det både er de svakeste og de sterkeste elevene som nyter godt av en slik inndeling.
Fremskrittspartiet har tidligere foreslått å endre denne delen av opplæringsloven og åpne for en mer faglig differensiert undervisning. Det gjør det lettere for lærerne å møte kravet om tilpasset opplæring, de elevene med de største utfordringene i faget får bedre oppfølging med tanke på å lære seg basisferdighetene i faget og de faglig sterkeste elevene får mulighet til å utvikle seg mer.
Dersom en til tross for funnene mener at en slik lovendring ikke bør finne sted enda burde en i alle fall åpne for flere forsøk med en slik differensiering. Det er viktig at de endringer som gjøres i skole- og utdanningssektoren er forskningsbasert og bygger på empiriske observasjoner og erfaringer. Det burde derfor være mulig å igangsette flere forsøk med en slik inndeling, både på barne-, ungdoms- og videregående skole nivå for å se om resultatene fra Strinda videregående skole er overførbart til andre skoler. En slik kunnskapsinnhenting burde være en prioritering.