Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil innledningsvis understreke at begrunnelsen for forslaget om å innføre 18-års grense og betjeningskrav for solarier er basert på forskning som viser at solariebruk innebærer økt risiko for føflekkreft, særlig når bruken starter i tidlig ungdom og ved langvarig og hyppig bruk. Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og International Agency for Research on Cancer (IARC) har konkludert med at solariebruk gir økt risiko for kreft. IARC offentliggjorde 27. juli 2009 sin nye konklusjon om at bruk av solarier nå er vurdert som kreftfremkallende for mennesker.
Metodikk og relevans for norske forhold
IARC-rapporten er basert på en analyse av 19 enkeltstudier, deriblant en stor norsk-svensk studie. Analysen viste økt risiko for føflekkreft (malignt melanom) for de som hadde brukt solarium, sammenlignet med de som aldri hadde brukt solarium. Ved bruk av solarium før fylte 35 år (7 enkeltstudier) var det en enda klarere sammenheng. Videre konkluderer rapporten med at sammenhengen mellom solariebruk og risiko for føflekkreft er konsistent med kunnskapen om at føflekkreft forårsakes av eksponering fra naturlig sollys. Etter rapporten til IARC har det kommet nye studier av solariebruk og risiko for føflekkreft som støtter IARC’s klassifisering av solariebruk som kreftfremkallende.
Den nederlandske ekspertgruppen har reservert seg fra å stille seg bak IARC’s klassifisering av solariebruk som kreftfremkallende. Begrunnelsen er at det kan være andre faktorer som forklarer den økte risikoen for føflekkreft ved solariebruk, som for eksempel at solariebrukere i tillegg soler seg mye i naturlig sol. Hovedargumentet er at det er vanskelig å skille mellom soling i naturlig sol og solarium, og at type solarium og hvordan det er brukt ikke er vurdert. Videre legger gruppen vekt på at det ikke er mulig unngå eksponering fra sol, og at de ikke kan forsvare å skille mellom soling ute og i solarium. IARC har imidlertid også vurdert studier som har korrigert for eksponering for naturlig sol og kommet til samme konklusjon som norske helsemyndigheter:
1) UV-stråling gir økt risiko for føflekkreft, og det bør anbefales moderasjon i forhold til UV-eksponering - uansett om det er fra naturlig sol eller solarium, og 2) solforbrenning bør unngås, spesielt for barn og unge.
Rapporten fra IARC er vurdert som relevant for norske forhold. Selv om Norge har hatt strenge grenseverdier for solarier i snart 30 år, viser målinger Statens strålevern utførte av flere hundre solarier i 2008 at bare 23 prosent av solariene var innenfor de tillatte strålingsnivåene. Målingene viste videre at strålingen varierte mye fra ett solarium til et annet. UV-B og UV-A-strålingen var henholdsvis 0,5-3,7 og 3-26 ganger sterkere enn sommersolen i Oslo. Så mye som 90 prosent av virksomhetene var ubetjente, og bare 36 prosent av solarievirksomhetene hadde korrekte anbefalinger om solingstider til kundene. Dette viser at solariene gir uforutsigbar UV-stråling, og kombinert med utilfredsstillende kundeveiledning kan dette gi høy risiko for solforbrenning. Solforbrenning er en kjent risikofaktor for føflekkreft.
Spørreundersøkelser fra Kreftforeningen og Statens strålevern har vist at ungdom er en gruppe som soler seg mye, ofte både ute og i solarium, og de brenner seg mer enn befolkningen forøvrig. Det er derfor god grunn til å anbefale moderasjon i solingen deres, uansett om det foregår ute eller inne. Det er videre mulig å regulere solariebruken i motsetning til soling ute. Å regulere adgangen til solariene vil gi viktige signaler og samtidig informere om at skadeeffektene er like ved overdreven eksponering, uansett om det dreier seg om soling ute eller i solarium.
Vurdering av eventuelle positive effekter av solariebruk
Det er per i dag få studier om helseeffekter av solariebruk, og positive effekter er per i dag ikke dokumentert. Vitamin D trekkes frem av forskere som svært viktig for helsen, og enkelte anbefaler solarium for å oppnå tilstrekkelig nivå, særlig i vinterhalvåret. Solen er vår viktigste kilde til vitamin D, som dannes i huden når den eksponeres for UV-B-stråling. Det er anslått at 5-15 minutters soleksponering av ansikt og armer 2-3 ganger i uken er tilstrekkelig for å opprettholde et tilstrekkelig nivå av vitamin D. Om vinteren står solen for lavt i Norge til at det kan dannes vitamin D fra soleksponering. Vi får også vitamin D fra kosten - særlig fra fet fisk og tran, fra matvarer tilsatt vitamin D og fra vitamintilskudd. Nasjonalt råd for ernæring skriver i en rapport fra 2006 om tiltak for å sikre god vitamin D-status i befolkningen at vitamin D-statusen generelt er god i den norske befolkningen, men at den kan være utilfredsstillende for grupper av ikke-vestlige innvandrere, eldre og tenåringer.
Professor Marit B. Veierød og medarbeidere ved Universitet i Oslo har nylig skrevet en oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (Nr. 130, 2010) som ser på sammenhengen mellom solarier, vitamin D og hudkreft. Artikkelen konkluderer med at restriktiv bruk av solarier bør opprettholdes. De viser at studier av sammenhengen mellom vitamin D og kreftforekomst indikerer at lave, men også høye, nivå av vitamin D kan øke risikoen for kreft. Det er også studier som viser en positiv sammenheng mellom vitamin D-nivå og overlevelse ved kreftsykdom. Kliniske studier er nødvendig for å avklare dette, og det er for tidlig å konkludere om hvorvidt vitamin D kan forebygge andre sykdommer enn de som er knyttet til beinhelse. Konklusjonen er i tråd med en ny og omfattende nord-amerikansk ekspertrapport. Ekspertene fant ikke grunnlag for å endre vitamin D-anbefalingene til den nordamerikanske befolkningen.
Solarier er konstruert for å brune huden og ikke for vitamin D-produksjon. Solarier avgir mye mer UV-A-stråling enn sol. Vitamin D kan bare dannes i huden etter UV-B- bestråling. Forbrenningsrisikoen er like stor for UV-B og UV-A-strålene fra solariene.
I Norge er det tillatt med solarier som avgir UV-stråling på nivå med tropisk sol, men målinger har vist at 77 prosent av solariene er sterkere enn tillatt, noe som øker forbrenningsrisikoen ytterligere. På bakgrunn av dette er det vanskelig å se at mulige positive helseeffekter av solariebruk kan veie tyngre enn det faktum at solariebruk gir økt risiko for føflekkreft.
Spørsmål knyttet til de helsemessige konsekvensene ved bruk av solarium er nå ute på alminnelig høring, med høringsfrist 25. april. Departementet vil gå grundig gjennom høringsinstansenes innspill og vurderinger, før endelig forslag til ny forskrift fremlegges.