Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:93 (1996-97) Innlevert: 04.03.1997 Sendt: 05.03.1997 Besvart: 12.03.1997 av forsvarsminister Jørgen Kosmo
Paul Chaffey (SV): "Ifølge oppslag i media var Forsvaret mer involvert i Alta-aksjonen i 1981 enn det som tidligere er opplyst. Blant annet skal Forsvarets sambandsutstyr og militært personell vært brukt av politiet. Videre er det kommet frem at det skal eksistere avtaler mellom Forsvaret og politiet for gjensidig benyttelse av materiell og personell. Kan Forsvarsministeren legge frem en fullstendig oversikt over Forsvarets medvirkning under Alta-aksjonen, over hvem som ga klarsignal for å benytte Forsvarets personell og materiell under denne, samt gi et overblikk over hvilke generelle samarbeidsavtaler som eksisterer mellom Forsvaret og politiet?"
Jørgen Kosmo: Grunnlovens §99 annet ledd forbyr bruk av den militære makt mot statens borgere, unntatt i opprørstilfeller eller i medhold av uttrykkelig lovhjemmel. Forsvaret har tradisjonelt vært meget forsiktig med å engasjere seg i andre oppgaver enn de rent forsvarsmessige. Dette var også situasjonen i 1981 i forbindelse med Alta-aksjonen. Det var ikke spørsmål om å sette inn militære mannskaper for å løse de primæroppgaver politiet ble pålagt i forbindelse med Alta-demonstrasjonene. Jeg kan imidlertid bekrefte at det ble ytet noe materiell støtte fra Forsvaret til politiet i forbindelse med Alta-aksjonen. Justisdepartementet ønsket å låne noe materiell fra Forsvaret, og den politiske ledelse i Forsvarsdepartementet fant et slikt utlån forsvarlig og nødvendig. Regjeringen ønsket imidlertid å følge en særlig forsiktighetslinje og begrense utlånet til det høyst nødvendige.Innenfor den korte tidsfristen som gis ifm spørsmål til skriftlig besvarelse har jeg kunnet bringe på det rene at følgende tiltak ble iverksatt fra Forsvarets side:- Det ble strukket en sjøkabel fra passasjerskipet Jenina ved Alta kai til Altagård. Fartøyet var innleid av Justisdepartementet for å losjere politifolk. Hensikten var å koble fartøyet til det militære sambandsanlegget på Altagård for å sikre sambandet mellom Oslo og Nord-Norge. Militært personell betjente veksleren. - Forsvaret lånte ut sambandsutstyr til politiet. Utstyret ble betjent av politiet selv, etter opplæring fra Forsvaret. - Forsvaret lånte ut kjøretøyer til politiet. Båndvogner ble først overført til Sivilforsvaret, hvor de ble omlakkert til nøytral farge og deretter overført til politiet. Kjøretøyene ble vedlikeholdt av Forsvarets personell.- Forsvaret lånte ut såkalt bivuakutsyr, herunder telt og vinterbekledning til politiet. - Kvenvikmoen Heimevernleir ble utlånt til politiet for innkvartering og bespisning.Så langt jeg har kunnet bringe på det rene, ble det ikke inngått noen skriftlige avtaler om Forsvarets materiellbistand i tilknytning til Alta-konflikten. Grunnlovens §99 annet ledd og de begrensinger den setter for Forsvaret, ble gjort til gjenstand for grundig vurdering. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet la til grunn at Forsvarets materiellutlån ikke var i strid med Grunnlovens §99 annet ledd. Grunnlovsbestemmelsen hindrer ikke at militære myndigheter yter indirekte bistand til politiet, f eks med transport, innkvartering, forpleining og sambandsutstyr.Når det gjelder spørsmålet om hvilke generelle samarbeidsavtaler som eksisterer mellom Forsvaret og politiet, er Forsvarets bistand til politiet ikke gjort til gjenstand for generell lovregulering. Heimevernsloven §13 forutsetter imidlertid at Heimevernet kan bistå i forbindelse med naturkatastrofer eller andre ulykker, slik det bl a skjedde under flomkatastrofen på Østlandet i 1995. Slik bistand kan også øvrige deler av Forsvaret gjennomføre. Dette er dessuten nedfelt i kronprinsregentens resolusjon av 22 juni 1990 (politiinstruksen) §14-1, hvor det heter at politiet kan søke bistand hos Forsvaret ved naturkatastrofer, i redningstilfelle eller i liknende situasjoner. Forsvaret kan i tillegg yte bistand til politiet, etter nærmere fastlagte retningslinjer, i forbindelse med uskadeliggjøring av eksplosiver. For øvrig har Forsvarsdepartementet i 1965 fastsatt, etter samråd med Justisdepartementet, et direktiv for militær bistand til politiet. Direktivet gjelder kun bistand til politiet ved ettersøking og pågripelse av farlige forbrytere og sinnslidende i ekstraordinære situasjoner hvor menneskers liv og helse står i fare og hvor politiets ressurser ikke strekker til. Direktivet, som for tiden er under revisjon, regulerer således helt andre forhold enn situasjonen i forbindelse med Alta-konflikten. Det eksisterer ikke samarbeidsavtaler eller instrukser om Forsvarets bistand til politiet som er av relevans med hensyn til sivil ulydighet, demonstrasjoner o l.