Svar
Marianne Sivertsen Næss: Overordnet er Norges fiskeriressurser svært verdifulle, både i dag og i et langsiktig perspektiv. Den samlede nåverdien av Norges fiskeressurs avhenger av hvordan en definerer begrepet «fiskeressursene», og hvilke forutsetninger som for øvrig legges til grunn. Fiskeressursene er en dynamisk ressurs, som i tillegg til biologiske svingninger påvirkes av forhold som klimaendringer, endringer i økosystemene, endringer i kvoter, internasjonale avtaler for bestander vi forvalter i samarbeid med andre land, soneadganger, markedsforhold, politisk bestemte rammebetingelser med mer.
I det følgende redegjør jeg for ulike tilnærminger til spørsmålet. Nåverdien av fiskeressursene kan beregnes som en annuitet med svært lang tidshorisont, men med betydelig usikkerhet.
For å beregne nåverdi av fremtidige kontantstrømmer må det benyttes en diskonteringsrente. Finansdepartementets retningslinjer for offentlige tiltak tilsier en rente på 4 prosent. I de videre beregningene legges derfor dette til grunn.
Begrepet «fiskeressursene» kan forstås på flere måter, blant annet kan det forstås som førstehåndsverdien av landinger av fisk, ressursrenten som genereres fra ressursen, eller næringens samlede verdiskaping. En relativt enkel tilnærming er å ta utgangspunkt i førstehåndsverdien av fisk. Førstehåndsverdien av fisk landet av norske fartøy i 2023 var 30,8 milliarder kroner. Ved 4 prosent diskonteringsrate, gir dette en nåverdi av fremtidige kontantstrømmer på 770 milliarder kroner. Denne metoden tar imidlertid ikke hensyn til varer og tjenester som har blitt benyttet i gjennomføringen av fisket.
En annen tilnærming vil være å ta utgangspunkt i bruttoprodukt for fiskerisektoren. I rapporten «Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2021» skrevet av Greaker og Lindholt i 2022, vises det til at bruttoproduktet for fiske og fangst i 2021 var om lag 16,1 milliarder kroner. Hvis man igjen betrakter denne verdien som en annuitet i evig tid med en diskonteringsrente på 4 prosent, gir dette en nåverdi av fremtidige kontantstrømmer på om lag 403 milliarder kroner. Dette er produktverdien fratrukket produktinnsatsen, altså varene og tjenestene som har medgått, men ikke arbeidsinnsats, skatter, subsidier eller kapitalslit.
Ringvirkninger er ikke nødvendigvis relevante for å anslå nåverdien av fiskeressursene. Dersom en likevel ønsker å vurdere ringvirkninger av verdiskapingen i fiskerinæringen, kan en ta utgangspunkt i estimeringer av disse fra Nofimas årlige ringvirknings- og verdiskapingsanalyse av sjømatnæringen. I analysen for 2023 estimeres den samlede verdiskapingen fra fiskeriene, inkludert ringvirkninger, til 22,2 milliarder kroner. Videre estimeres verdiskapingen i villfiskindustrien, inkludert ringvirkninger, til 15,6 milliarder kroner. Dette dekker landbasert bearbeiding av villfanget fisk. Også salgsselskapene innen villfisk bidrar med verdiskaping, og inkludert ringvirkninger estimeres denne til 2,6 milliarder kroner. Dersom en legger sammen verdiskapingen og ringvirkningene fra fiskerinæringen, villfiskindustrien, samt salgsselskapene, gir dette en samlet verdiskaping på 40,3 milliarder kroner. Dersom vi igjen anser dette som en annuitet i evig tid og diskonterer med en diskonteringsrente på 4 prosent, gir dette en nåverdi av fremtidige kontantstrømmer på 1008 milliarder kroner. Det understrekes at med mindre denne metodikken brukes svært presist, innebærer den lett en dobbeltelling av ringvirkninger gjennom verdikjeden.
Fiskeressurser kan skille seg noe fra andre ressurser ved at gir opphav til ressursrente, dvs. den økonomiske verdien av selve fiskebestandene som man driver fangst på og ikke «kjøper». Det er manglende tallgrunnlag for å si noe eksakt om størrelsen på en slik ressursrente i fiskeriene, ut over at denne antakelig har økt over tid.
Det flere ulike metoder for å beregne nåverdien av Norges fiskeressurser på. Resultatene vil være påvirket av de forutsetningene som legges til grunn for beregningene. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til resultatet av beregningene som er gjort.