Christian Torset (SV): Vil ministeren vurdere å tildele ekstra midler til å øke kapasiteten i fastlegetjenesten, skolen og andre områder til de kommunene som får ekstra utgifter fordi kommunen blir vertskap for asylmottak?
Begrunnelse
I mars 2022 ble det innført en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse. Denne var innført for raskt å kunne opprette mottaksplasser til de mange menneskene som søkte beskyttelse i Norge som følge av krigen i Ukraina. Denne forskriften, og UDIs anbudssystem for drift av asylmottak, medfører at kommunene blir satt på sidelinja i prosessen ved etablering av asylmottak. Vertskommunene skal tilby både utdanningstilbud, helsetjenester og kanskje også psykiske helsetjenester til beboerne ved disse mottakene, men får svært kort tid på seg til å få på plass en kapasitetsøkning.
Et eksempel er Leirfjord kommune i Nordland. Der ble et selskap nylig tildelt kontrakt med UDI for drift av et asylmottak for enslige mindreårige. Kommunen måtte saksbehandle en bruksendring i løpet av fem dager ihht. gjeldende forskrift. De første beboerne var ventet å være på plass innen en måned etter denne behandlinga. Den aktuelle kommunen har ingen ledig kapasitet i fastlegetjenesten, og har nylig gjennomført en større omstilling og nedbemanning i hele virksomheten sin. Kommunen har heller ikke kommunepsykolog, og selv om dette er lovpålagt er det en kjent sak at mange, særlig mindre, kommuner, ikke har fått på plass denne tjenesten.
Avhengig av hvilke behov beboerne ved mottaket viser seg å ha, vil kommunen potensielt måtte bemanne opp flere tjenester for å ivareta disse barna på en god måte. Den økonomiske kompensasjonen som kommunene får ved en mottaksetablering er langt mindre enn det man for eksempel får ved bosetting av flyktninger som har fått opphold i Norge, og dekker ikke de faktiske utgiftene for en økning i tjenestekapasiteten.
Dette kan medføre at beboerne ved flyktningmottak ikke får et fullgodt og tilstrekkelig tilbud hva gjelder helsetjenester, psykisk helse og utdanning, rett og slett fordi kommunene ikke har kapasitet, og heller ikke økonomi til å bemanne opp der det måtte behøves. Det kan være behov for å se på hvordan den økonomiske kompensasjonen til vertskommuner for asylmottak er beregnet og bygd opp, nettopp for å ivareta at flyktninger som vi tar imot får et fullgodt helsetilbud.