Irene Ojala (PF): Mener statsråden det er klokt å kutte i tilskuddsordningen hvor frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd til å hindre tilbakefall til ny kriminalitet gjennom å reintegrere domfelte under og etter soningen til økt samfunnsdeltakelse og økt livsmestring, og hva kan konsekvensene av et slikt kutt være?
Begrunnelse
Organisasjoner som Musikk i fengsel og frihet får tilskudd gjennom statsbudsjettets kap. 430, post 70. I 2023 ble det fordelt 42 mill. kroner fra denne potten. I år foreslås det å sette av 32,8 mill. kroner. Dette er en nedgang på 10 mill. kroner, som gir en realnedgang på 24 prosent.
Akkurat nå er tilskuddet lavt til å finansiere det rehabiliterende musikktilbudet man har i Vadsø fengsel. Eventuelle kutt i finansieringen vil føre til at tilbudet må legges ned.
Tilbakeføring av innsatte til samfunnet etter gjennomført straff forebygger utenforskap, fremmer deltakelse i arbeidslivet og motvirker ny kriminalitet. Et tilbakefall til nye forbrytelser gir store kostnader både for enkeltmennesker og samfunnet, mens vellykket tilbakeføring gir store gevinster for alle parter. Dermed virker det lite gjennomtenkt å kutte i et tiltak som åpenbart har en positiv effekt på straffedømtes hverdag i fengsel og for tiden etter fengselsoppholdet.
En tidligere innsatt sa på budsjetthøringen i justiskomitéen på Stortinget i fjor:
- Istedenfor å henge med torpedoer og ranere og snakke om å knuse kneskåler og planlegge brekk, satt jeg på musikkrommet og snakket om akkorder, melodier og enderim.
Musikk kan endre livet til mennesker i fengsel, og ved å lage musikk kan noe av skaden som en fengselsstraff påfører, repareres, ifølge forskere ved Universitet i Oslo, jf. https://www.hf.uio.no/imv/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2024/musikk-kan-endre-livet-til-mennesker-i-fengsel.html?utm_source=facebook&utm_medium=social&utm_campaign=forskningssak