Begrunnelse

Nylig omtalte VG flere unge belarusiske opposisjonelle som har rømt til Norge fra Lukasjenkos brutale diktatur, i frykt for egne liv og sikkerhet. En av de VG har omtalt kom til Norge gjennom programmet «Students at Risk». Her kan de leve trygge liv i frihet. Men nå nærmer det seg utløpsdato for passene til flere, og det er her problemet ligger. Lukasjenkos regime krever at belarusere som ønsker å fornye passene sine må vende tilbake til Belarus. De kan ikke fornye pass og reisedokumenter ved ambassaden her i Norge.
Her i Norge kunne de fått hjelp gjennom at UDI utsteder norsk utlendingspass til dem, men de VG har omtalt har fått avslag på dette. Et av kravene for å kunne få utlendingspass er at «de må forgjeves ha forsøkt å få reisedokumenter fra hjemlandet eller at det foreligger særlige grunner for at de skal få utlendingspass». I avslaget mener UDI at det ikke foreligger «tilstrekkelig dokumentasjon på, eller er ikke sannsynliggjort, at de aktuelle personene har forsøkt å få reisedokumenter fra hjemlandet eller at de fyller vilkårene for å få utlendingspass på grunn av særlige grunner».
Det er vanskelig å forstå at situasjonen disse menneskene står i, og omstendighetene deres, ikke skal kvalifisere som «særlige grunner» til å få utlendingspass. Det er også vanskelig å forstå at det ikke brukes mer skjønn i disse sakene, all den tid vi vet hvilken enorm risiko for eget liv og sikkerhet det vil være for dem å returnere til Belarus for å fornye sine pass.
VG viser i saken sin til at flere land, som Litauen og Polen, har innført egne ordninger som humanitære visum og spesielle oppholdstillatelser for belarusere, og at land som Sverige og Tyskland har varslet ordninger i denne kategorien. Nettopp fordi situasjonen for belarusiske opposisjonelle og kritikere av Lukasjenkos regime er særlig utsatte, og at dette tilsier at man må ha på plass ordninger som kan beskytte dem fra å returnere til hjemlandet.