Begrunnelse

Menneskelige aktiviteter har ført til at verdens artsmangfold nå gjennomgår en sjette masseutryddelse. Hoveddrivkraften er arealbruk som fører til nedbygging av natur. Også i Norge er artsmangfoldet truet. Artsdatabanken la nylig fram en oppdatert oversikt over truede norske arter, og oppgir at 9 av 10 arter er hovedsakelig truet av arealinngrep som fører til at habitat og livsgrunnlag forsvinner og forringes. I Norge er hytteutbygging én av de viktige formene for arealinngrep som har negativ påvirkning på natur.
For første gang har nå den norske villreinbestanden blitt plassert på Artsdatabankens rødliste som en nært truet art. En hovedårsak til at villreinens leveområde reduseres er hytteutbygging og tilhørende ferdsel i fjellområder. Rondane nasjonalpark er en av Norges viktigste leveområder for villrein, og et av få områder der villreinbestanden fortsatt innehar sitt opprinnelige naturlige preg.
Per 1.1.2019 fantes det i overkant av 10 000 hytter, setrer og buer innenfor hensynssonen for Rondane-Sølnkletten, ifølge rapporten “Silhuett Rondane: Hvordan bevare villreinen” av Norsk institutt for naturforskning. Siden nasjonalparken ble opprettet i 1962, har villreinens leveområde i Rondane blitt halvert, og villreinbestanden er isolert i tre-fire ulike enheter skilt fra hverandre av infrastruktur og menneskelig aktivitet. Til tross for beskyttelsen gitt av områdets status som nasjonalpark, og at mange grep har blitt tatt for å verne villreinen og villmarkspreget i Rondane, er villreinstammen her den i Norge som i dag er under mest press.
Samtidig er det nylig gitt klarsignal for en større utbygging i Eidfjord som innbefatter hytter og skianlegg. Prosjektet er omstridt, og det er godt dokumentert at det vil ha negative følger for den sårbare villreinbestanden på Hardangervidda.
Rondane og Hardangervidda er to eksempler på det som utspiller seg over store deler av landet, og som fører til at den norske villreinbestanden nå er truet. Naturkonsekvensene av arealinngrep som hyttebygging, inngår ikke i en helhetlig nasjonal oversikt, og er ikke underlagt nasjonale føringer som effektivt forhindrer en utilsiktet bit-for-bit nedbygging av norsk natur. Resultatet er at arealinngrep gradvis innskrenker leveområder for norske arter, der særlig hytteutbygging og tilhørende ferdsel er hoveddrivkraften som har presset den norske villreinbestanden opp i et hjørne. For å forsikre at vi har en bærekraftig bestand av villrein i Norge, er det behov for nasjonale føringer som forhindrer naturskadelig hytteutbygging i villreinområder.