"I den pågående miljødebatt blir det stadig klarere at man internasjonalt ikke får satt innsatsen inn der problemene er størst. En viktig grunn for at det er blitt slik er at landene sprer innsatsen ut fra internasjonale avtaler som f.eks. setter like prosentuelle krav til utslippsreduksjoner. Vil miljøvernministeren foreslå en ny fordeling av innsatsen i forberedelsene til en klimakonvensjon eller i revidering av løpende avtaler, og vil i så fall et system for omsettelige utslippstillatelser bli vurdert?"

"Etter at Stortinget vedtok bygging av nytt Rikshospital, har forutsetningene for byggeprosjektet endret seg vesentlig. Fylkene i helseregion II har bygd ut sine egne sykehus slik at behovet for regionplasser er mindre. Regjeringen Syse vedtok at Revmatismesykehuset skulle opprettholdes. Universitetsklinikkene i de andre regionene er videre utbygd. Derfor har dekanene ved disse klinikkene pekt på at de kun trenger 22 plasser til avansert transplantasjonskirurgi ved Rikshospitalet. Oslo kommune går inn for et samarbeid mellom Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Vil sosialministeren på bakgrunn av disse forhold legge fram saken om nytt Rikshospital for Stortinget til ny behandling?"

"Den 1. juni 1990 vedtok Stortinget å konsentrere utredning og planlegging av hovedflyplass i Oslo-området om Gardermoen- alternativet. Opplysninger som har framkommet kan tyde på at de forutsetninger som Stortinget la til grunn for sitt vedtak er brutt. Gardermoen-alternativet ser ut til å bli langt dyrere enn forutsatt. Fornebu i samtrafikk med Gardermoen og en opprusting av eksisterende stamflyplasser har tidligere vært fremmet som et alternativ til utbygging av en ny hovedflyplass for Oslo-området. Vil statsråden på nytt vurdere dette alternativet og bringe det inn i det planleggings- og utredningsarbeid som pågår?" (Trukket tilbake)

"Utviklinga av vaksenopplæringa i dei seinare åra har ført til at Norge har sakka akterut i høve til dei andre nordiske land når det gjeld kompetanseutvikling hos vaksne. Vi treng ei brei gjennomdrøfting av korleis vi skal makta kompetanseheving blant vaksne, særleg i arbeidslivet, men også på sosiale og kulturelle felt. Heller ikkje framlegg til neste års budsjett gjev rom for å nå dei mål ein har sett. Å tømra ut ein utdanningspolitikk for livslang læring krev tiltak. Kva tiltak på kort og lang sikt har statsråden tenkt å setja i verk i samband med dei målsetjingar som er uttrykt for vaksen- opplæringa? Vil statsråden som eit ledd i dette arbeidet laga ein opptrappingsplan for vaksenopplæringa med sikte på at alle vaksne skal kunne få eit utdanningstilbud, uavhengig av kor dei bur, kva økonomi dei har eller kva utdanningsbakgrunn dei måtte ha?" ( Trukket tilbake)

"Norge har en matvaredekning på ca. 50%. De pågående forhandlingene i Uruguayrunden i GATT kan redusere ambisjons- nivået for matvareproduksjonen i land som ikke kan konkurrere med landbruket i de store eksportland. Under møtet i Uruguayrunden i april 1989 holdt Norge en ensidig stemmeforklaring som understreket at ikke økonomiske faktorer knyttet til landbruket som matvaresikkerhet, bosetting og miljø var av vital betydning for landet. Hvordan akter Regjeringen å følge opp dette slik at Norge bevarer handlefrihet til å føre en nasjonal landbrukspolitikk og fleksibilitet i valg av virkemidler for å nå de mål som må knyttes til landbruket i en videre sammenheng?"

"Tilfellet med bussjåføren som ble stukket ned og drept sist sommer under Norway Cup, synes å avdekke at voldsofres etterlatte faller utenfor eksisterende offentlig hjelpeapparat. Vil statsråden ta initiativ til å rette på dette?"

"Mange tusen uføretrygdede funksjonshemmede ønsker arbeid i stedet for trygd. Det offentlige burde se et særlig ansvar for å ta i bruk denne ubenyttede arbeidskraften. Hva vil statsråden gjøre for at flere funksjonshemmede skal få delta i det ordinære arbeidsliv? Hvilke (konkrete) tiltak kan bli satt i verk for å få flere funksjonshemmede som arbeidstakere i offentlig sektor?"

"Under siste verdskrigen fekk eit stort tal born i Finnmark avbrot i undervisningstida fordi skular vart stengde for kortare eller lenger tid. Især gjekk det utover samisktalende born, fordi dei ikkje hadde noko grunnlag i norsk språk. Den tapte skulegangen gjorde at mange har vore å rekne som analfabetar, med dei handikap dette medfører. Kva kan Regjeringa gjere for å rette opp forsøminga og bøte på skadeverknader dette har ført med seg for desse menneskja?"

"Det er grunn til å tro at profesjonelt organisert innsmugling og omsetning av smuglerbrennevin er et tiltagende problem i Norge. I Vinmonpolets årsberetning for 1989 antas det at Vinmonopolet kun har kontroll med ca. halvparten av brennevinsomsetnigen i landet. Dette kan undergrave Vinmonopolets idegrunnlag. Hvilke tiltak vil Regjeringen iverksette for å sikre at brennevinsomsetningen i Norge fortsatt skal skje i lovlige og forsvarlige former?"

"Seksuelle overgrep mot kvinner er et av de groveste utslag av vold i vårt samfunn. Antallet overgrep stiger jevnt og får stadig grovere karakter. En liten andel av seksuelle overgrep blir anmeldt. I en artikkelserie om voldtekt i VG sommeren 1990 blir det framhevet at etterforskning i voldtektssaker ofte er lite grundig. En alarmerende høy andel av anmeldte saker henlegges eller legges til observasjon. Å møte i retten som offer for seksuelt overgrep er en sterk belastning for kvinnen. Mange opplever sin status i rettssalen som en tiltalt uten forsvarer. Denne situasjonen er en alvorlig trussel mot kvinners integritet og rettssikkerhet. Hva vil justisministeren gjøre for å få slutt på disse uverdige forhold?"

"I dei seinare åra er det etablert fleire støttesenter mot incest rundt i landet. Støttesentra har ein ideologi som er basert på sjølvhjelp, som har synt seg å vera eit eineståande tilbod for kvinner og born som har vore utsette for incest. Sosialdepartementet har eit prosjekt vedkomande "Oppbygging av tiltak for barn som er utsatt for seksuelle overgrep". Leiinga for prosjektet peika på at desse incestsentra gjev eit verdifullt supplement til det offentlege hjelpeapparatet. Eg er gjort kjent med at Familie- og forbrukardepartementet berre vil gje økonomisk støtte til senteret i Oslo. Meiner statsråden at det ikkje er trong for fleire senter her i landet, og korleis vil Familie- og forbrukardepartementet følgja opp Sosialdepartementet sitt prosjekt når barnevernet er ført over til Familie- og forbrukardepartementet?" ( Trukket tilbake)

"I mange kommuner, spesielt i Nord-Norge, er Staten den desidert største grunneieren. Dette gjelder så vel for sentrums- arealer som utmarksområder. Eksempelvis eier Staten nær 65 prosent av arealene på Narvikhalvøya. Samtidig vil mange av disse kommunene ha et relativt svakt ut- bygd næringsliv og høy ledighet. Dersom disse kommunene selv hadde stått som eier av grunnarealene, kunne arealene fritt vært brukt i samband med næringsutbygging. Attraktive tomter kunne for eksempel vært tilbudt næringslivet gratis eller for en billig penge i forbindelse med nyetablering/utvidelse. Hvordan vil Regjeringen vurdere et initiativ til at slike arealer kan overdras kommunene som et statlig virkemiddel i distriktspolitikken?"

"Ved vedtak om utvisning av Ashrafunnesha Haque, Bangladesh, blir vi konfontrert med vår egen politikk og følgene den får for en kvinne som gjennom ti års opphold i Norge har opplevet å få selvstendige rettigheter og egen identitet, men som så rykkes ut av dette og sendes tilbake til en situasjon som hun opplever som undertrykkende. Vi vil måtte regne med å møte flere kvinner fra den tredje verden som er kommet til Norge på ektefellenes oppholdstillatelse, og opplever det samme. Hvordan mener justisministeren dette skal løses når oppholdet i Norge, som i dette tilfellet, kan ha vart i hele ti år?" (Trukket tilbake)

"Er det korrekt at Fiskeridepartementet forbereder planer om privatisering av norske fiskeres fellesressurser, uten at de prinsipielle sider ved dette spørsmålet er tatt opp til drøfting i Stortinget?"

"Landsplana for barskogvern er under arbeid. Slik registreringsarbeidet er lagt opp, føler ei heil næring uro. Motsetningane mellom vern og ikkje-vern aukar. Dette skader vernetanken. Kva retningslinjer vil verte lagt til grunn for barskogvernet, og kor mykje midler vert det stilt til rådvelde?"

"Føremålet med arbeidsmarknadspolitikken skal vera å formidle arbeidssøkarar til ordinært arbeid. I dagens situasjon med høg og stabil arbeidsledighet lykkast ein ikkje i å nå dette hovedmålet. Det er frå fleire hald dokumentert at ledighet kan føre til store sosiale, psykiske og økonomiske problem for den einskilde. Særleg alvorleg er det at fleire og fleire av dei ledige havnar i sosialkøen. Kva vil Regjeringa gjera for å redusere den sosiale, psykiske og økonomiske belastninga for den einskilde arbeidsledige?"

"I Regjeringens tiltredelseserklæring heter det blant annet: "Regjeringens mål er å redusere de samlede forurensinger fra samferdselssektoren." Økt bruk av naturgass i samferdselssektoren til erstatning for bensin og diesel, kan være et viktig bidrag til å redusere problemene med drivhuseffekt og sur nedbør. Norge har store gassreserver. Skjerpede miljøkrav og naturgassens fortrinn som energibærer sammen med utvikling av teknologi, vil kunne bidra til å nå sentrale miljøpolitiske og næringspolitiske mål. Vil Regjeringen legge frem en grundig gjennomgang av mulighetene for anvendelse av gass i samferdselssektoren?"

"I dag ligg forvaltninga av villaksen, oppdrettsnæringa og ansvaret for fiskesjukdomar på tre departement. Miljøverndepartementet har forvaltningsansvaret for villaksen, og for å vurdere forureining frå oppdrettsanlegga. Fiskeridepartementet har ansvaret for forvaltninga av oppdrettsnæringa i medhold av "Lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v." Landbruksdepartementet har ansvaret for veterinærtenesta, i medhold av "Lov om tiltak mot sjukdomar hos ferskvassfisk". Dette gjeld både villaks og oppdrettslaks. Denne tredelinga av ansvar for forvaltninga burde etter mitt syn vore samordna. Dette for å få ei betre avklaring av ansvarsforholda og ei best mogleg utnyttjing av ressursane. Er fiskeriministeren samd i dette, og vil han ta eit initiativ til å få gjennomført ei samordning og ei forenkling?"

"I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 for 1987-88 om alkohol og helse, var det brei tilslutning til Verdens Helseorganisasjons anbefaling om en reduksjon i alkoholforbruket med 25% innen år 2000. Nyere forskning viser en klar sammenheng mellom forbruk av alkohol og alkoholskader. Også alminnelig forbruksnivå i befolkningen er av stor betydning for omfanget av alkoholskader. Det er derfor nødvendig å bringe forbruket ned. Hvilket tidspunkt og konsum har Regjeringen som utgangspunkt ved vurdering av i hvilken grad en oppnår målsettingen om 25% reduksjon av alkoholkonsum innen år 2000? Hvilke konkrete planer og tiltak vil Regjeringen iverksette for å nå denne målsettingen?"

"I tiltredelseserklæringen fastslår Regjeringen at den vil føre en politikk som er fast forankret i de kristne grunnverdier, våre nasjonale og kulturelle tradisjoner, våre demokratiske institusjoner og respekten for liv og menneskeverd. Hvordan mener statsministeren at disse prinsipper kan få sterkere gjennomslag i den daglige politikk? Hvilke målsettinger vil statsministeren trekke opp for skole og undervisning, og hvordan kan rammevikårene for kirke og organisasjoner forbedres? Hvordan vil Regjeringen styrke bevisstheten om etiske normer, ansvarsholdninger og respekt for det fødte som ufødte liv?" (Overtatt fra representanten Gunnar Prestegård 8. november 1990) (Trukket tilbake)