"Det skal utarbeides standardiserte ventelister ved landets sykehus. Pasienter som ikke kan tilbys behandling innen 6 måneder, skal tilbys behandling ved en annen institusjon dersom det er ledig behandlingskapasitet. Psykiatriske pasienter er en gruppe som har vansker med å bli hørt. Lønning-utvalget pekte da også på at dette er en gruppe som må prioriteres. Kjenner departementet til fylkeskommuner som har ledig kapasitet i psykiatriske sykehus, slik at den nye ordningen også kan komme psykiatriske pasienter til gode? Er dette i tilfelle tilstrekkelig til å sikre et forsvarlig tilbud til denne pasientgruppen - og om ikke, hva vil departementet gjøre for at denne pasientgruppen får et tilfredsstillende behandlingstilbud?" (Trukket tilbake)

"Ein felles energimarknad i EF vil berøra Norge som ein stor energieksportør og produsent. Korleis vurderer olje- og energiministeren i denne samanheng mulighetene for å føra ein nasjonal petroleumspolitikk?"

"Miljøvernhensyn får etter hvert gledelig nok en stadig mer sentral plass i samfunnsutviklingen. I en slik utvikling vil Høyre legge vekt på et vitalisert lokalt engasjement og ansvar. Miljøvernoppgaven forvaltes i dag hovedsakelig av statlige organer så vel på sentral- som fylkesplan. Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for å styrke kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og myndighet i miljøvernspørsmål? Vil statsråden ta initiativ for å styrke det folkevalgte ansvaret på fylkesplan, og kan det herunder bli vurdert å overføre ansvar for miljøvernoppgaver tillagt fylkesmennenes miljøvern- avdelinger til fylkeskommunen?" (Trukket tilbake)

"Regjeringen har utpekt barn og unge som et satsingsområde. Hva vil Regjeringen gjøre for å fremme barne- og ungdomskultur spesielt?"

"Læreboksituasjonen i skolen er kritisk. I grunnskolen brukes nå under 1% av driftsutgiftene til lærebøker. Bøkene er ofte for gamle og har foreldet fagstoff og metodisk opplegg. Dermed brytes Mønsterplanens krav og godkjenningsreglene. I videregående skole er det mangel på lærebøker i mange yrkesfag. Støtteordningene for nynorske lærebøker er for dårlige og utgavene på nynorsk kommer ofte seinere enn bokmålsutgavene. Hva vil departementet gjøre for at elevene, uavhengig av bosted og skriftspråk, skal få så gode og varierte lærebøker de har krav på ifølge læreplaner og godkjenningsregler? Hvilke samarbeidsinitiativ overfor kommunene og forlagene vil departementet vurdere for å få til praktiske og økonomiske ordninger som kan forbedre lærebok-situasjonen?"

"Over 3 500 familier og einslege med betalingsvanskar vart kasta ut av sin bustad i 1990. Dette inneber ein auke på om lag 25% i høve til 1989. Hovedtyngda av dei som ikkje klarar sine forpliktelsar er yngre familiar. Arbeidsløysa og situasjonen på kredittmarknaden er vesentlege årsaker til at stadig fleire må gå frå hus og heim. Situasjonen er særleg vanskeleg for dei mange der huset må realiserast til prisar langt under faktisk gjeld, slik at dei vert ståande utan bustad og med stor gjeld. Kva for tiltak vil statsråden sette inn på kort og lang sikt for å betre situasjonen for alle dei som har problem med å betjene bustadlåna til dømes i Husbanken?"

"De vedtatte nasjonale mål for å redusere forurensning innebærer blant annet en begrensning av CO2-utslippene slik at de i år 2000 ikke er større enn i 1989. Dette betyr at CO2- utslippene må reduseres, og ikke økes. Gjennom uttalelser fra ledende energipolitikere, også fra Arbeiderpartiet, er det reist tvil om disse mål skal gjelde for norsk energipolitikk. Konkret er det varslet at man kan tenke seg å forlate de nasjonale mål for å få anvendt norsk naturgass raskest mulig. Kan Regjeringen bekrefte at den står fast ved de mål for reduksjon av CO2-utslippene som er vedtatt?"

"I den pågående miljødebatt blir det stadig klarere at man internasjonalt ikke får satt innsatsen inn der problemene er størst. En viktig grunn for at det er blitt slik er at landene sprer innsatsen ut fra internasjonale avtaler som f.eks. setter like prosentuelle krav til utslippsreduksjoner. Vil miljøvernministeren foreslå en ny fordeling av innsatsen i forberedelsene til en klimakonvensjon eller i revidering av løpende avtaler, og vil i så fall et system for omsettelige utslippstillatelser bli vurdert?"

"Etter at Stortinget vedtok bygging av nytt Rikshospital, har forutsetningene for byggeprosjektet endret seg vesentlig. Fylkene i helseregion II har bygd ut sine egne sykehus slik at behovet for regionplasser er mindre. Regjeringen Syse vedtok at Revmatismesykehuset skulle opprettholdes. Universitetsklinikkene i de andre regionene er videre utbygd. Derfor har dekanene ved disse klinikkene pekt på at de kun trenger 22 plasser til avansert transplantasjonskirurgi ved Rikshospitalet. Oslo kommune går inn for et samarbeid mellom Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Vil sosialministeren på bakgrunn av disse forhold legge fram saken om nytt Rikshospital for Stortinget til ny behandling?"

"Den 1. juni 1990 vedtok Stortinget å konsentrere utredning og planlegging av hovedflyplass i Oslo-området om Gardermoen- alternativet. Opplysninger som har framkommet kan tyde på at de forutsetninger som Stortinget la til grunn for sitt vedtak er brutt. Gardermoen-alternativet ser ut til å bli langt dyrere enn forutsatt. Fornebu i samtrafikk med Gardermoen og en opprusting av eksisterende stamflyplasser har tidligere vært fremmet som et alternativ til utbygging av en ny hovedflyplass for Oslo-området. Vil statsråden på nytt vurdere dette alternativet og bringe det inn i det planleggings- og utredningsarbeid som pågår?" (Trukket tilbake)

"Utviklinga av vaksenopplæringa i dei seinare åra har ført til at Norge har sakka akterut i høve til dei andre nordiske land når det gjeld kompetanseutvikling hos vaksne. Vi treng ei brei gjennomdrøfting av korleis vi skal makta kompetanseheving blant vaksne, særleg i arbeidslivet, men også på sosiale og kulturelle felt. Heller ikkje framlegg til neste års budsjett gjev rom for å nå dei mål ein har sett. Å tømra ut ein utdanningspolitikk for livslang læring krev tiltak. Kva tiltak på kort og lang sikt har statsråden tenkt å setja i verk i samband med dei målsetjingar som er uttrykt for vaksen- opplæringa? Vil statsråden som eit ledd i dette arbeidet laga ein opptrappingsplan for vaksenopplæringa med sikte på at alle vaksne skal kunne få eit utdanningstilbud, uavhengig av kor dei bur, kva økonomi dei har eller kva utdanningsbakgrunn dei måtte ha?" ( Trukket tilbake)

"Norge har en matvaredekning på ca. 50%. De pågående forhandlingene i Uruguayrunden i GATT kan redusere ambisjons- nivået for matvareproduksjonen i land som ikke kan konkurrere med landbruket i de store eksportland. Under møtet i Uruguayrunden i april 1989 holdt Norge en ensidig stemmeforklaring som understreket at ikke økonomiske faktorer knyttet til landbruket som matvaresikkerhet, bosetting og miljø var av vital betydning for landet. Hvordan akter Regjeringen å følge opp dette slik at Norge bevarer handlefrihet til å føre en nasjonal landbrukspolitikk og fleksibilitet i valg av virkemidler for å nå de mål som må knyttes til landbruket i en videre sammenheng?"

"Tilfellet med bussjåføren som ble stukket ned og drept sist sommer under Norway Cup, synes å avdekke at voldsofres etterlatte faller utenfor eksisterende offentlig hjelpeapparat. Vil statsråden ta initiativ til å rette på dette?"

"Mange tusen uføretrygdede funksjonshemmede ønsker arbeid i stedet for trygd. Det offentlige burde se et særlig ansvar for å ta i bruk denne ubenyttede arbeidskraften. Hva vil statsråden gjøre for at flere funksjonshemmede skal få delta i det ordinære arbeidsliv? Hvilke (konkrete) tiltak kan bli satt i verk for å få flere funksjonshemmede som arbeidstakere i offentlig sektor?"

"Under siste verdskrigen fekk eit stort tal born i Finnmark avbrot i undervisningstida fordi skular vart stengde for kortare eller lenger tid. Især gjekk det utover samisktalende born, fordi dei ikkje hadde noko grunnlag i norsk språk. Den tapte skulegangen gjorde at mange har vore å rekne som analfabetar, med dei handikap dette medfører. Kva kan Regjeringa gjere for å rette opp forsøminga og bøte på skadeverknader dette har ført med seg for desse menneskja?"

"Det er grunn til å tro at profesjonelt organisert innsmugling og omsetning av smuglerbrennevin er et tiltagende problem i Norge. I Vinmonpolets årsberetning for 1989 antas det at Vinmonopolet kun har kontroll med ca. halvparten av brennevinsomsetnigen i landet. Dette kan undergrave Vinmonopolets idegrunnlag. Hvilke tiltak vil Regjeringen iverksette for å sikre at brennevinsomsetningen i Norge fortsatt skal skje i lovlige og forsvarlige former?"

"Seksuelle overgrep mot kvinner er et av de groveste utslag av vold i vårt samfunn. Antallet overgrep stiger jevnt og får stadig grovere karakter. En liten andel av seksuelle overgrep blir anmeldt. I en artikkelserie om voldtekt i VG sommeren 1990 blir det framhevet at etterforskning i voldtektssaker ofte er lite grundig. En alarmerende høy andel av anmeldte saker henlegges eller legges til observasjon. Å møte i retten som offer for seksuelt overgrep er en sterk belastning for kvinnen. Mange opplever sin status i rettssalen som en tiltalt uten forsvarer. Denne situasjonen er en alvorlig trussel mot kvinners integritet og rettssikkerhet. Hva vil justisministeren gjøre for å få slutt på disse uverdige forhold?"

"I dei seinare åra er det etablert fleire støttesenter mot incest rundt i landet. Støttesentra har ein ideologi som er basert på sjølvhjelp, som har synt seg å vera eit eineståande tilbod for kvinner og born som har vore utsette for incest. Sosialdepartementet har eit prosjekt vedkomande "Oppbygging av tiltak for barn som er utsatt for seksuelle overgrep". Leiinga for prosjektet peika på at desse incestsentra gjev eit verdifullt supplement til det offentlege hjelpeapparatet. Eg er gjort kjent med at Familie- og forbrukardepartementet berre vil gje økonomisk støtte til senteret i Oslo. Meiner statsråden at det ikkje er trong for fleire senter her i landet, og korleis vil Familie- og forbrukardepartementet følgja opp Sosialdepartementet sitt prosjekt når barnevernet er ført over til Familie- og forbrukardepartementet?" ( Trukket tilbake)

"I mange kommuner, spesielt i Nord-Norge, er Staten den desidert største grunneieren. Dette gjelder så vel for sentrums- arealer som utmarksområder. Eksempelvis eier Staten nær 65 prosent av arealene på Narvikhalvøya. Samtidig vil mange av disse kommunene ha et relativt svakt ut- bygd næringsliv og høy ledighet. Dersom disse kommunene selv hadde stått som eier av grunnarealene, kunne arealene fritt vært brukt i samband med næringsutbygging. Attraktive tomter kunne for eksempel vært tilbudt næringslivet gratis eller for en billig penge i forbindelse med nyetablering/utvidelse. Hvordan vil Regjeringen vurdere et initiativ til at slike arealer kan overdras kommunene som et statlig virkemiddel i distriktspolitikken?"

"Ved vedtak om utvisning av Ashrafunnesha Haque, Bangladesh, blir vi konfontrert med vår egen politikk og følgene den får for en kvinne som gjennom ti års opphold i Norge har opplevet å få selvstendige rettigheter og egen identitet, men som så rykkes ut av dette og sendes tilbake til en situasjon som hun opplever som undertrykkende. Vi vil måtte regne med å møte flere kvinner fra den tredje verden som er kommet til Norge på ektefellenes oppholdstillatelse, og opplever det samme. Hvordan mener justisministeren dette skal løses når oppholdet i Norge, som i dette tilfellet, kan ha vart i hele ti år?" (Trukket tilbake)