"Hjemmene utgjør viktige sosiale nettverk i samfunnet vårt. I dag opplever stadig flere barn at foreldrene går fra hverandre. Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke familien og for å gi barna en mest mulig stabil og trygg oppvekst? Hvilke tiltak kan settes i verk for å styrke ekteskapet og forebygge skilsmisser?" (Bortfalt)

"Det er konstatert blant annet ved Oslo Politikammer at en uforholdsmessig stor andel av visse typer forbrytelser begås av utlendinger. Dette er en beklagelig utvikling, som kan sette respekten for loven, toleransen og integrasjonsarbeidet på prøve. Kan statsråden redegjøre nærmere for arten og omfanget av den kriminalitet som begås av utlendinger, og vil statsråden vurdere spesielle tiltak mot dette problemet? For særskilt grove forbrytelser hjemler utlendingsloven av 1988 utvisning fra Norge. Kan statsråden redegjøre for den praksis som følges i slike saker?" (Bortfalt)

"Mentale lidelser er en av de største sykdomsgrupper vi har. Økning i antall registrerte selvmord tyder på at stadig flere får psykiske problemer. Selv om 28 590 pasienter ble behandlet i psykiatriske institusjoner i 1991, er det grunn til å anta at behovet er mye større. Fra mange fylker får vi signaler om at tvangsinnleggelse er nesten den eneste muligheten til å få tilbud om forsvarlig behandling. Målsettingen med desentraliseringen av ansvaret for det psykiske helsevern ser dermed ikke ut til å være oppfylt. Når kan vi forvente at psykiatriske pasienter vil få et verdig behandlingstilbud?" (Bortfalt)

"Volds- og sexvideofilmer får en stadig råere karakter, med forherligelse av smerte og død. Barn og unge kan lett skaffe seg slike utenlandske videofilmer ved bestilling gjennom kataloger. Dette er tillatt til eget bruk, men ikke med sikte på utbredelse, og derfor kan ikke tollvesenet stoppe det. Vi har også forsket for lite på om det er sammenheng mellom barn og unges voldstendenser og tilbudet av grusomme videofilmer. Hva kan statsråden gjøre for å skaffe tilveie forskningsresultater om dette, og hvilke tiltak kan iverksettes?" (Bortfalt)

"I januar 1993 gjekk det uvanleg mange og store snøskred i Noreg. Berre i ein tre-vekers periode vart det registrert nærare 100 skred med dels store materielle skader og også med tap av menneskeliv. I dei seinare åra har løyvingane til forsking om skredproblem og til sikring av skredutsette område blitt sterkt reduserte. Løyvingane til Norges Geotekniske Institutt er reduserte til om lag ein tidel dei siste tjue åra, samstundes som Statens Naturskadefond får lite midlar til rådvelde til forebyggjing og sikring mot skred i utsette område. Vil statsråden syte for eit så høgt nivå på snøskredforskinga at ein kan gje naudsynt rådgiving til kommunar og andre, og slik at utsette område kan sikrast?" (Bortfalt)

"Vi har i de siste to år opplevd økt import av fisk fra utenlandske fartøyer, samtidig som stadig flere fartøy av alle nasjonaliteter gripes i overfiske. Både av hensyn til en bærekraftig ressursforvaltning og av konkurransemessige hensyn for den norske flåten vil det være nødvendig å styrke kontrollen med alle lands fartøyer i norske, andre lands og internasjonale farvann. Når vil fiskeriministeren starte arbeidet med internasjonale regler for fangstkontroll som omfatter alle fartøyer i Nord-Europa, og hva anser Regjeringen som nødvendig for å forbedre denne kontrollen?" (Bortfalt)

"Innen 1996 vil antall steder for ilandføring av gass i Norge vært økt til tre, med en senere mulighet for et fjerde i Nord-Norge. For å gjøre det forutsigbart og attraktivt å investere i virksomhet tilknyttet anvendelse av gass i Norge, vil det være nødvendig med en avklaring på en rekke områder. Dette gjelder fremtidig avgiftsregime på utslipp, gassens anvendelsesområder, herunder transporttilknyttet og industriell anvendelse, og organisering av gasstransport. Når vil nærings- og energiministeren utarbeide en nasjonal strategi for anvendelse av gass i Norge?"

"Gjeldende straffeprosesslovgivning skal ivareta hensynet både til en mest mulig effektiv etterforskning av straffbare forhold og behovet for å beskytte borgerne mot ubegrunnede mistanker, siktelser og feilaktige domfellelser. Oppklaring av profesjonelt preget narkotikaomsetning stiller politi og påtalemyndighet overfor vanskelige avveiningsspørsmål blant annet når det gjelder bruken av spesielle etterforskningsmetoder som spaning, infiltrasjon, provokasjonsliknende tiltak, betaling av medhjelpere og eventuelt betaling for opplysninger, telefonavlytting med videre. Hvor går grensen for den lovlige anvendelse av spesielle etterforskningsmetoder i politiet?" (Bortfalt)

"Den helårsdrevne norske fiskeflåten av fartøy over 13 m lengste lengde, på til sammen ca 1 400 fartøy, hadde i 1990 en gjennomsnittsalder på 27 år. Med den fornyelsestakt en nå er inne i øker gjennomsnittsalderen. Selv om det kan hevdes at det er overkapasitet i flåten, er behovet for fornying i deler av flåten påtrengende. En kapasitetsstyrt fornying av flåten vil også bidra til å øke sysselsettingen og sikre mange truede arbeidsplasser langs kysten. Høge renter og manglende egenkapital i næringen er de vesentligste hindringene for en lønnsom fornying av flåten. Vil statsråden vurdere behovet for fornying av fiskeflåten og behovet for finansieringsordninger, som kan skape grunnlag for lønnsomhet for nye fartøy?" (Bortfalt)

"Kirke- og undervisningskomiteen har ved flere anledninger understreket at integrering og sammenslåing av høyere utdanningsinstitusjoner er en tidkrevende prosess som krever modningstid, og at omorganisering til ett eller flere høyskolesentra i fylkene må være faglig begrunnet og initieres i regionen. Komiteen har også blant annet understreket at den praktisk-pedagogiske kompetanse og kultur som preger de pedagogiske høyskolene må bevares og videreføres. På hvilke måter følges disse prinsippene nå opp av departementet når det gjelder forslag og krav om antall høyskolesentra og avdelingsstruktur i fylker der det har vært betydelig uenighet internt eller uenighet mellom lokale myndigheter og departementet?"

"Hvilke områder vil statsråden velge ut for en forsterket forbrukerpolitisk innsats og hvilke krav må da stilles til andre samfunnssektorer?"

"De mange alvorlige skipsulykker langs norskekysten og i våre nære farvann i den senere tid har skapt stor bekymring. Disse ulykkene utgjør en trussel mot menneskeliv, miljøet og dyrelivet langs norskekysten. Hva vil statsråden gjøre for å møte denne utviklingen, og hvilke tiltak vil man treffe for å verne våre kystområder mot skipsulykker med risiko for forurensning?"

"De ekstreme værforholdene i flere landsdeler på nyåret 1993 har skapt frykt for at vi nå opplever varige endringer av klimaet som følge av forurensning og utslipp av drivhusgasser. Selv om det er usikkerhet knyttet til sammenhengen mellom værforhold og utslipp av drivhusgasser, peker meteorologer på at drivhuseffekten kan føre til endringer i temperatur og værforhold. Vil Regjeringen foreslå konkrete tiltak som tar sikte på å spare energi, redusere utslipp fra transport og legge om forbruket i mer miljøvennlig retning for å oppfylle målet om en nedgang i utslipp av drivhusgasser?"

"Er det etter statsrådens mening tilfredsstillende at saker som gjelder norske borgeres sikkerhet i utlandet først blir tatt hånd om av justismyndighetene etter avisskrivning og opinionspress. Det er reist kritikk blant annet i forbindelse med Ann-Kristin-saken og Coppola-saken. Ann-Kristin-saken ble løst etter stor innsats av foreldre og privat etterforsker. Coppola-saken er til dags dato ennå ikke løst og er blitt sterkt forsinket på grunn av sen innsats fra justismyndighetenes side. Mener statsråden at retningslinjer, rutiner og forvaltning av ressurser er tilfredsstillende for å sikre norske borgere tilstrekkelig bistand eller vil hun ta initiativ til forbedringer?"

"Retten til innsyn i offentlig forvaltning er en viktig del av et levende folkestyre. Det er reist spørsmål om offentlighetsprinsippet i forhold til EØS-avtalen og ved eventuelt norsk medlemskap i EF. Hvordan ser Regjeringen på EFs praksis når det gjelder offentlighet og innsyn? Hvordan vil Regjeringen praktisere offentlighetsprinsippet i EØS og i de kommende medlemskapsforhandlingene med EF? På hvilken måte vil Regjeringen sikre at praktiseringen av offenlighetslovens § 6.1 ikke hindrer norsk allmenhet innsyn i viktige spørsmål som angår Norges forhold til EF?"

"I NRK-TV 1. nyttårsdag 1993 kom det fram at takstmennenes vurderinger og forsikringsselskapenes avkortning av utbetalingene har ført til at mange har store problemer etter naturkatastrofen på Vestlandet. Mange står etter årets katastrofe i Nord-Norge i fare for å komme i samme uholdbare situasjon. Dagens regelverk gir forsikringsselskapene anledning til å foreta avkortninger i forsikringsutbetalingene, selv om standard under oppføring av en bygning er noe som enkeltforbrukere normalt ikke har mulighet for å kontollere selv. Hva vil statsråden gjøre for å medvirke til at lovverk og forsikringsselskapenes praksis bedre sikrer de skadelidte?"

"Situasjonen for barn med foreldre som blir arbeidsledige, er lite belyst og lite framme i dagens samfunnsdebatt. Framfylkingen arrangerte i juni 1992, en høring om barn og arbeidsledighet. FAFOs rapport om høringen avslører at det er manglende dokumentasjon og forskning omkring bl.a. barns velferdsbehov og barns situasjon ved foreldres arbeidsledighet. Ønsker statsråden å ta initiativ til tiltak som kan bedre barnas situasjon i forbindelse med arbeidsledighet og hva kan gjøres for å sikre nødvendig dokumentasjon på området?"

"Forurensningssituasjonen i Finnmark som følge av utslipp av SO2 og tungmetaller fra Kola-anleggene er alvorlig. Det er påvist skader på vegetasjon, misdannelser hos fisk og redusert kvalitet på reinbeiter. I tillegg kommer luftveislidelser hos innbyggerne. Norske myndigheter har arbeidet for å løse disse problemene i et samarbeid mellom Russland, Norge og Finland. Dette arbeidet har imidlertid brutt sammen, blant annet fordi russerne har funnet de foreslåtte løsninger for dyre. Til tross for norske bestrebelser, er derfor situasjonen like ille. Vil statsministeren ta initiativ til å løfte denne saken opp på statsledernivå, og hva slags hjelp utover den som allerede er tilbudt kan norske myndigheter bidra med?"

"I flere land i Europa, også i Norge, vokser det fram partier og organisasjoner med sterke nazistiske sympatier. I Tyskland er det vedtatt å forby en slik organisasjon. I Norge har særlig befolkningen og politikere i Brumunddal blitt sterkt sjikanert av nynazistiske grupperinger. Norske påtalemyndigheter har under henvisning til Grunnlovens § 100 vært tilbakeholdne med å reagere mot skrifter og oppslag fra disse grupper, som etter min mening tilkjennegir klare rasistiske holdninger. Vil justisministeren på bakgrunn av den aktuelle situasjon vurdere tiltak mot, og/eller lovforbud av organisasjoner med et klart rasistisk/nazistisk grunnsyn?"

"Skipsfartskrisen fra begynnelsen av 70-årene fortsatte inn i 80-årene med blandt annet utflagging av halvparten av den norske utenriksflåten som resultat. Dette medførte masseoppsigelser av norske sjøfolk til fordel for utenlandsk arbeidskraft. Andre nasjoner gjennomførte tiltak, blant annet særskilte skatteregler for å sikre sysselsetting for de respektive lands sjømenn. Vil statsråden fremme forslag, for eksempel om hyrevilkår som gjelder i Danmark eller Sverige, for å øke sysselsettingen av norske sjømenn?"