"Hjemmene utgjør viktige sosiale nettverk i samfunnet vårt. I dag opplever stadig flere barn at foreldrene går fra hverandre. Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke familien og for å gi barna en mest mulig stabil og trygg oppvekst? Hvilke tiltak kan settes i verk for å styrke ekteskapet og forebygge skilsmisser?"

"Et bredt flertall i Stortinget er bekymret over utviklingen i retning av eiermessig konsentrasjon og monopoltendenser i norsk presse og norske medier for øvrig. Dette er bakgrunnen for at Stortinget ba Regjeringen oppnevne Eierkonsentrasjonsutvalget som skal vurdere tiltak for å motvirke denne utviklingen. De største mediekonsernene har likevel fortsatt sine oppkjøp i flere større aviser. Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre eierspredning og unngå maktkonsentrasjon i norske medier, og samtidig få utviklet eiermodeller som kan ivareta hensynet til redaksjonell frihet?"

"Hydrogengass kan fremstilles gjennom elektrolyse av vann eller direkte fra naturgass, og anvendes blant annet som drivstoff til erstatning for naturgass, bensin eller diesel. En viktig fordel ved hydrogengass som energibærer, er at det ved forbrenning ikke dannes CO2 eller andre miljøskadelige utslipp. Norsk vannkraft og utvinning av naturgass på kontinentalsokkelen gir interessante muligheter for å produsere hydrogen i Norge. I tillegg til å være en miljøvennlig energiform, vil produksjon av hydrogen i Norge gi mange industrielle muligheter. Hva vil nærings- og energiministeren gjøre for å tilrettelegge for en sterkere satsing på FoU og for å fremme pilotprosjekter relatert til hydrogen?"

"Ved handsaming av St.meld. nr. 15 for 1991-92 om tiltak mot brann, sa komitefleirtalet at departementet ved oppretting av nødmeldingssentralar bør søkje mest mulig frivillige løysingar, slik at ein ikkje fattar vedtak på tvers av lokale omsyn. Mange kommunar har i samarbeid etablert vaktsentralar, som fagleg fungerer godt. Døme viser at slike løysingar også vil gje økonomiske føremoner samanlikna med å opprette store vaktsentralar baserte på politidistrikt. På tross av dette opplever vi at departementet ikkje vil godkjenne lokale løysingar, slik Stortinget har bede om. Kva vil statsråden gjere for at stortingsfleirtalet sin intensjon blir følgt opp, og vil statsråden på nytt vurdere dei vaktsentralane som har søkt om godkjenning i samsvar med stortingsfleirtalet sitt syn, men som har fått avslag?"

"De siste ti-årene har det skjedd en sterk tilbakegang i antall fiskere på Skagerrakkysten. Samtidig har fiskeritilknyttede næringer på land mistet mange arbeidsplasser. En tradisjonell næring langs Skagerrakkysten kjemper i motvind med de konsekvenser dette har for å opprettholde både et aktivt og livskraftig fiskerimiljø og levende lokalsamfunn. Hvilke virkemidler vil fiskeriministeren sette i verk for å sikre et framtidig aktivt fiskerimiljø på Skagerrakkysten med tilknyttede konkurransedyktige næringer på land?"

"I Langtidsprogrammet har Regjeringen beregninger som indikerer at tjenesteytende næringers relative betydning vil fortsette å øke. Ifølge Regjeringens prognoser vil tjenesteytende næringer, inkludert offentlig forvaltning, i år 2010 stå for 60% av verdiskapingen og nærmere 75% av sysselsettingen i Norge. Hvilken betydning tillegger nærings- og energiministeren tjenesteytende sektor for fremtidig verdiskaping og sysselsetting, og anser statsråden dagens rammebetingelser for denne delen av næringslivet som gode nok?"

"I den siste tiden er det blitt kjent at offentlig ansatte sykehusleger i utstrakt grad driver privat virksomhet, ofte i konkurranse med sin egen arbeidsgiver. Dette har resultert i store ekstrainntekter, inntekter som har vært mange ganger større enn den ordinære lønna. Hva vil statsråden konkret gjøre for å hindre en stadig økende privatisering av sykehustjenester, samtidig som offentlig ansatte leger tjener store penger på å konkurrere med sin egen arbeidsgiver?"

"Undersøkelser av en del lærebøker for videregående skole, almenfag, og ungdomsskolens 9. klasse viser at den arabisk- israelske konflikten ofte er fremstilt slik at fakta, utvelgelse av fakta, bilder og språkbruk underbygger feil, påstander og myter om Israel og jødene på en måte som ikke tilfredsstiller den objektivitet vi må kreve av lærebøker i skolen. Voksende tendens til rasisme og fremmedfrykt, dramatiske omveltninger i Europa, fredsprosessen i Midt-Østen osv. stiller strenge krav til lærebøkenes objektivitet og aktualitet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre et absolutt krav til lærebokforfattere om objektiv fremstilling i lærebøkene, og objektiv behandling og tolkning av stoffet både når det gjelder konkret Israel så vel som generelt?"

"Vinteren 1992/93 gjekk det uvanleg mange snøskred i Noreg. Også 1993/94 teiknar til å bli ein vinter med mange skred. I dei seinare åra har løyvingane til forsking om skredproblem og til sikring av skredutsette område blitt sterkt reduserte. Difor var det gledeleg at løyvingane til Norges Geotekniske Institutt sitt arbeid med forsking og rådgiving blei auka i 1994. Løyvingane til forebyggande arbeid og til sikring mot skred i utsette område er likevel framleis for små. At ansvaret for sikring mot skred no er overført til kommunane, er ei ny utfordring i dette arbeidet. Korleis vil statsråden syte for at arbeidet med forebygging og sikring av skredutsette område blir styrka?"

"Det synes å være et stort behov for å få klarlagt hvilke retningslinjer som gjelder for å få refusjon for høykostmedisinsk behandling i utlandet. Det departementsoppnevnte rådgivningsutvalg for ankesaker har i møte med sosialkomiteen opplyst at utvalget arbeider innenfor de retningslinjer og den standard som er bestemt av departementet i samråd med Rikstrygdeverket. Ifølge årsrapport fra ankeutvalget for 1993 ble alle anker på benmargstransplantasjon i utlandet anbefalt avvist. Finner helseministeren, på denne bakgrunn, at ankeutvalgets mandat og retninglinjer gir utvalget den nødvendige faglige frihet i sitt arbeid, og bør ikke gjeldende retningslinjer, "norsk standard", når det gjelder refusjon for utenlandsbehandling liberaliseres?"

"Den 2. juli 1993 avsa Høyesterett den såkalte Malvikdommen. Denne sier at en psykisk utviklingshemmet kvinne på 27 år hadde fått den undervisning hun hadde rett på etter grunnskoleloven, selv om hun hadde fått færre undervisningstimer enn det minstetimetallet for grunnskolen tilsier. Hittil har det vært et prinsipp at alle elever har rett på samme uketimetall, uavhengig av evner og anlegg. Signaler fra kommunene viser at flere forsøker å kutte ut voksenopplæringstilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming, spesialundervisningen i grunnskolen skjæres ned og det er utstrakt bruk av ufaglærte assistenter i undervisningen. Vil statsråden ta initiativ til en lovendring som sikrer funksjonshemmede elever en likeverdig opplæring både med hensyn til uketimetall og undervisning gitt av kvalifisert lærer?"

"Ettet at rovviltmeldinga (St.meld. nr. 27 for 1991-92) vart handsama i Stortinget, og kjerneområda etter kvart vert plasserte, viser det seg at dei foreslåtte endringane får store fylgjer for næringsdrifta i enkelte område. Denne situasjonen skaper stor usikkerheit for den enkelte husdyreigar som har kjerneområde som beiteressurs for sine husdyr. Næringsgrunnlaget for den enkelte kommune vert svekka. Vil statsråden sikre at det vert utarbeidd konsekvensanalyser, der ulempene for den enkelte og for lokalsamfunna der kjerneområda ligg, vert kartlagt?"

"Seinere tids forskning har vist at et betydelig antall norske ungdommer møter omfattende vanskeligheter. De store endringene som har skjedd i ungdoms levevilkår viser seg spesielt ved høy arbeidsledighet, med et økende antall langtidsledige. Ungdom har hatt en negativ inntektsutvikling og de siste statistikker viser at 10% av ungdommen under 24 år mottar sosialhjelp. Forskningsresultater viser videre, at til tross for at flere og flere tar videregående og høyere utdanning, er ungdom fra høyere sosiale lag overrepresentert i de studieforberedende linjer. Hvilke kortsiktige tiltak mener statsråden er nødvendig å sette inn for å bedre livssituasjonen for denne gruppen og hvilke langsiktige endringer må til for å snu denne utviklingen?"

"Virkemidlene under Distriktenes Utbyggingsfond (DU) har bidratt positivt til sysselsetting og bosetting i distrikts-Norge. Omleggingen til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), gjeldende regelverk, reduserte rammer og særlig innsnevringen av det geografiske virkeområdet har skapt stor frustrasjon og uro i næringslivet og i berørte kommuner. Uklare innstrammingskriterier har gitt urimelige utslag både mellom fylker og mellom kommuner innen samme fylke. Disse omleggingene representerer en betenkelig nedbygging av distriktspolitikken og svekker mulighetene for økt sysselsetting og dermed kampen mot arbeidsledigheten i distriktene. Hva vil statsråden foreta seg for å gjøre SND til et egnet instrument til hjelp for næringslivet slik at sysselsettingen kan økes og bosettingen kan sikres også i distrikts-Norge?"

"Volds- og sexvideofilmer får en stadig råere karakter, med forherligelse av smerte og død. Barn og unge kan lett skaffe seg slike utenlandske videofilmer ved bestilling gjennom kataloger. Dette er tillatt til eget bruk, men ikke med sikte på utbredelse, og derfor kan ikke tollvesenet stoppe det. Generelt utsettes barn i økende grad for vold i billedmediene. Vi har også forsket for lite på om det er sammenheng mellom barn og unges voldstendenser, og tilbudet av så vel voldsvideoer som vold i billedmedier generelt. Hva kan Regjeringen gjøre for å iverksette tiltak for å hindre utbredelse av volds- og sexvideofilmer?"

"Det knytter seg stor usikkerhet i fylkeskommunene til iverksettingen av Reform '94. Dette er primært knyttet til de midler som stilles til rådighet. Dette gjelder både med hensyn til utstyr og materiell, etter- og videreutdanning av undervisningspersonell og antallet elevplasser. Mange fagmiljøer uttrykker bekymring for den grunnkursstrukturen Stortinget har vedtatt. Dette gjelder blant annet handel- og kontorfagene og de grafiske fag. Det er videre kommet alarmerende signaler om at antallet nytegnede lærlingekontrakter er synkende. Hvordan vurderer statsråden situasjonen før innføringen av reformen, og hva vil bli gjort for at den usikkerhet og de svakheter som knytter seg til reformen skal bli redusert?"

"Det er konstatert blant annet ved Oslo Politikammer at en uforholdsmessig stor andel av visse typer forbrytelser begås av utlendinger. Dette er en beklagelig utvikling, som kan sette respekten for loven, toleransen og integrasjonsarbeidet på prøve. Kan statsråden redegjøre nærmere for arten og omfanget av den kriminalitet som begås av utlendinger, og vil statsråden vurdere spesielle tiltak mot dette problemet? For særskilt grove forbrytelser hjemler utlendingsloven av 1988 utvisning fra Norge. Kan statsråden redegjøre for den praksis som følges i slike saker?"

"Valutaspekulasjoner representerer et voksende problem i internasjonal økonomi. Hvordan kan Regjeringen bidra til å motvirke denne utviklingen, og hvilke begrensninger setter EØS-avtalen når det gjelder tiltak mot den sterke økningen i spekulative valutatransaksjoner?" ( IMF)

"Det har vist seg at forsikringsselskapene på kommersielt grunnlag utelukker større grupper av funksjonshemmede, tidligere kreftpasienter og andre store søkergrupper med bestemte sykdomsdiagnoser fra å tegne forsikringer av velferdsmessig betydning. Det gjelder blant annet gjeldsforsikring. Forsikringsselskapenes kommersielle diskriminering av funksjonshemmede og andre store søkergrupper kan hevdes å være i strid med forsikringens velferdsmessige oppgave og grunnleggende solidaritetsprinsipp. Hva er finansministerens vurdering av forsikringsselskapenes praksis, og hva kan etter statsrådens mening gjøres for å sikre at forsikringer av velferdsmessig betydning tilbys alle funksjonshemmede og andre store søkergrupper som representerer en forsikringsmessig risiko?"

"Undersøkelser av en del lærebøker for videregående skole, almenfag, og ungdomsskolens 9. klasse viser at den arabisk- israelske konflikten ofte er fremstilt slik at fakta, utvelgelse av fakta, bilder og språkbruk underbygger feil, påstander og myter om Israel og jødene på en måte som ikke tilfredsstiller den objektivitet vi må kreve av lærebøker i skolen. Voksende tendens til rasisme og fremmedfrykt, dramatiske omveltninger i Europa og andre deler av verden stiller strenge krav til lærebøkenes objektivitet og aktualitet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre et absolutt krav til enhver lærebokforfatter og lærer om objektiv fremstilling i lærebøkene, og objektiv behandling og tolkning av stoffet både når det gjelder konkret Israel så vel som generelt?" (Bortfalt)