"Moderne handel med matvarer og husholdningsartikler tilfører den menneskelige organisme stoffer og kjemikalier med konsekvenser for helsen som kan være alvorlige, eller som kan bli alvorlige ved langtidseksponering. Dagens livsstil og internasjonal handel ref. EØS-avtalen og GATT/WTO gjør at vårt forbruk av nye varer og derved diverse stoffer og kjemikalier har øket. Kan statsråden bidra til å sikre at varestrømmen i EØS-området og spesielt i Norge i sterkere grad underlegges kontroll i forhold til innhold av miljøgifter og faregrad for menneskers liv og helse?"

"Viktige deler av tradisjonell norsk industri er lokalisert i by eller bynære områder. Denne industrien er stort sett fundamentert på store stedbundne investeringer som utelukker flytting. Miljø- og støykrav som i praksis hindrer kvelds- og nattarbeid, vil derfor bety en gradvis utarming og avvikling av slik industrivirksomhet. Dersom støykravene som blant annet Kværner Rosenberg a.s er pålagt, skulle danne presedens for myndighetenes krav til tilsvarende virksomhet i andre byområder, vil tusenvis av industriarbeidsplasser kunne falle bort. Vil miljøvernministeren sørge for at det blir en mer realistisk avveining mellom nærings- og miljøpolitiske målsettinger?"

"Reglar og praksis som Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) legg til grunn, vert oppfatta som sterkt avgrensande for små og mellomstore verksemder mellom anna fordi sakshandsaminga er sterkt sentralisert. Avstanden frå dei som skal/vil gjere seg nytte av SND og dei som tek avgjerd kjennes for stor. Prioriteringskrava frå SND synes å leggje hindringar i vegen for lokale bankar og investorar til å medverke til utvikling og oppstart av verksemder. Krav til storleiken på eigenkapitalen synes også å verte praktisert rigorøst. På kva måte vil departementet arbeide for å gjere SND meire målretta for å kunne medverke til auka sysselsetting og næringslivsutvikling?"

"Norsk næringsliv satser mindre på forskning og utviklingsarbeid (FoU) enn næringslivet i våre konkurrentland. Samtidig viser nylig publiserte tall for perioden 1987-91 at offentlige forskningsmidler i økende grad vris fra næringslivsrettet forskning til offentlig rettet forskning. Økte investeringer i FoU i bedriftene selv, og en vridning av offentlige forskningsmidler mot næringslivsrettet forskning er nødvendig for å styrke det fastlandsbaserte næringslivet i kokurranse med andre land. Regjeringen har gjentatte ganger avvist skattestimulerende tiltak som overprisavskriving for å øke bedriftenes egen forsknings- og produktutvikling. Hvilken strategi har Regjeringen for å øke forskningsaktiviteten knyttet til næringsutvikling?"

"Det kommer stadig nye meldinger om EØS-avtalens virkninger på ulike sektorer i det norske samfunnet. Regjeringa har godtatt at Vinmonopolets enerett på import, eksport og engrossalg av vin og brennevin er i strid med EØS-avtalen. Dette slår beina under en institusjon som et flertall i Stortinget tilla "avgjørende vekt" da EØS-avtalen ble vedtatt. Styringa av norsk alkoholpolitikk er dermed flytta ut av Stortinget og overlatt til EUs organer i Brussel. Det betyr at Stortinget vil stå parkert utafor sidelinja også når olje-, genteknologi og matsminkedirektivene om kort tid kommer til behandling. Ser statsministeren problemer med at Norge er underlagt en avtale som får nytt juridisk og økonomisk innhold etter hvert som direktiver vedtas i EU-organer overordnet Storting og Høyesterett?"

"Det er i seinare tid avdekt stor uro i det norske teatermiljøet over utviklinga, ikkje minst når det gjeld vilkåra for teaterproduksjon på høgt kunstnarleg nivå og for ny norsk dramatikk. Vil statsråden ta initiativ til ein brei gjennomgang av den samla teaterpolitikken?"

"I distriktspolitikken har det vore brei politisk semje om eit sett av verkemiddel for å tilstrebe like konkurransevilkår for næringslivet i by og land. Utlikning av avstandsulemper, differensiert arbeidsgjevaravgift, like tenester og like enhetsprisar frå forvalting og forvaltingsbedrifter er døme på dette. Bortfall av transportstøtte, einsidige lønnsomhetskrav i forvaltingsbedrifter og frå SND bryt med tidlegare mål. Omorganiseringa i forvaltingsbedriftene flytter politiske prioriteringar over til lukka administrasjonar og styremøter. Er ikkje statsråden, som har det overordna ansvar for distriktspolitikken, bekymra over denne saneringa av distriktspolitiske verkemiddel, og kva for konkrete tiltak/verkemiddel vil statsråden sette inn som erstatning?"

"Ved reguleringsbehandling av Gardermobanen i de aktuelle kommunene har det kommet fram klare ønsker om å tillegge miljøhensyn, særlig støy og barrierevirkninger, vesentlig vekt. Mange av disse ønskene har blitt avvist av Gardermobanen AS med henvisning til den kostnadsrammen som var forutsatt ved Stortingets behandling av Gardermoutbyggingen. Beregningene viser at banen allerede første driftsår vil få et betydelig økonomisk overskudd. Er Statsråden innstilt på å komme tilbake til Stortinget med forslag til økt kostnadsramme dersom det er nødvendig for å imøtekomme miljøkravene fra kommunene?" ( Trukket tilbake)

"Frie Faglige Internasjonale og her i landet LO, har satt fokus på det omfattende barnearbeidet som foregår i verden. Ifølge FFI-rapporten "Child labour - The World's best secret" fra 1994, regner en med at antall barn som er i arbeid øker med ca. 88 000 hver dag. Det er all grunn til å tro at det i dag selges varer i Norge som er produsert av barn. Det er imidlertid vanskelig å bevise, og det har ikke vært utført undersøkelser omkring de varer som importeres fra land hvor barnearbeid er vanlig. Kan statsråden redegjøre for Norges engasjement mot barnearbeid og om det eventuelt finnes flere muligheter til å bidra til at barnearbeidet i verden reduseres?"

"Den trygghet som er velferdssamfunnets viktigste mål har visse klare forutsetninger. For å kunne føle trygghet i forhold til overgrep, ref. Bjugn-saken, er rettsstaten og tillit til en sikker håndheving av lov og rett, fundamental. Svikter det her kan resultatet bli en økende brutalisering av samfunnet og kamp mellom utrygge grupper istedet for samarbeid. En splittet nasjon vil stå ytterst svakt i møtet med en krevende, felles fremtid. Vold vil i økende grad brukes mot vold. Den samfunnsgaranterte trygghet erstattes av privatisert selvtekt. Vil justisministeren ta et bredt initiativ for å gjenopprette tillit til rettssystemet og rettsstaten, og derved avverge at borgerne presses inn i en økende voldsspiral"?

"I arbeidet for å fremme kjernefysisk nedrustning er spørsmålet om hvordan vi skal hindre spredning av kjernefysiske våpen og andre masseødeleggelsesvåpen blitt et hovedpunkt på den internasjonale dagsorden. Stadig flere mennesker er urolige for følgene, dersom slike våpen blir spredt til områder av verden som er preget av ustabilitet og politisk spenning. Ikke-spredningsavtalen (NTP) er det viktigste virkemiddelet vi har til å forhindre at flere land skaffer seg atomvåpen. Avtalen utløper i år og dens videre framtid vil bli avgjort på en konferanse i New York i april/mai. Kan utenriksministeren redegjøre for situasjonen foran denne viktige konferansen, og hvordan stiller Regjeringen seg til de hovedspørsmål som reiser seg ved en videreføring av ikke- spredningsavtalen?"

"Nasjonalparken på Hardangervidda ble opprettet i 1981 og er Norges største nasjonalpark. For å imøtekomme lokale brukerinteresser ble bestemmelsene for nasjonalparken i vesentlig grad tilpasset slik at ulike landbruksaktiviteter kunne fortsette innenfor rammen av formålet for parken. Utviklingen senere har vist at verken bestemmelser eller forvaltningsordning har fungert etter hensikten. Aktiviteten på Hardangervidda har økt og representerer i stadig større grad en trussel mot dyre- og plantelivet. Spesielt vil jeg nevne den økende motoriserte ferdsel og mangel på enhetlig forvaltning blant annet til vesentlig ulempe for villreinens leveområder. Hva kan statsråden gjøre for å stoppe den uholdbare utviklingen på vidda og bidra til en samordnet forvaltning?"

"Oljevirksomheten på Vestlandet preges av nedbygging både i verksindustrien og i oljeselskapene. Tusenvis av arbeidsplasser i såvel mekanisk som betongindustri blir berørt. Operatørselskapene reduserer sine staber. Norge har utviklet høykompetente geologi- og teknologimiljøer som er nødvendig for fortsatt letesuksess og utbygginger på norsk sokkel. Norge trenger uten tvil dette mangfoldet - denne fagkompetansen som bare de største oljeselskapene i verden kan vedlikeholde. Nå ser vi at færre leteoppdrag og funn forplanter seg på landsiden og ringvirkningene av dette vil først og fremst ramme Vestlandet. Hva vil bli gjort for å bevare og videreutvikle/ivareta de fagmiljøene som er oppbygd i Norge vedrørende oljevirksomheten?"

"Den såkalte Agder-modellen for fordeling av tilskudd til grunnskolen har ført til nedlegging av mange skoler. Konsekvensene av inntektssystemet reiser en rekke spørsmål om samfunnsutviklingen i Norge. Stikkord kan være levende lokalsamfunn, trygge oppvekstvilkår for barn og pedagogisk kvalitet i norsk skolevesen. Kommunalminister Berge har uttalt at det ikke er aktuelt med en gjennomgang av inntektssystemet før i 1998. Innen den tid vil skolestrukturen i norske kommuner allerede være endret fra desentraliserte skoler til få og store skoler. Ser ikke statsråden verdien av en desentralisert skolestruktur? Hvis statsråden mener at utviklingen mot mer sentralisert skolestruktur bør forebygges, hvilke tiltak vil han da sette i verk?"

"Human-Etisk Forbund påstår i en annonse i blant annet VG 6. november 1994 at omskjæring av kvinner skjer i Norge. Etter det jeg kjenner til er ikke dette tillatt i Norge, og jeg forutsetter derved at det heller ikke skjer i Norge. Kan statsråden bekrefte at omskjæring ikke skjer i Norge, og vil statsråden eventuelt ta initiativ til en lovpresisering enten gjennom en egen lov eller i eksisterende lovverk, slik at vi får et eksplisitt lovforbud mot kjønnslemlestelse slik de blant annet har i Sverige?" (Trukket tilbake)

"I 1906 la Johan Castberg inn følgende interpellasjon for Stortinget: "Hva akter Regjeringen å foreta til forebyggelse av at vårt lands vannkraft mer og mer går over i utenlandske hender?" I 1994 er dette på nytt blitt en aktuell problemstilling. Dette på bakgrunn i markedstilpasningen gjennom energiloven, inngåelser av kraftavtaler med utlandet og mulige konsekvenser av EØS-avtalen når det gjelder eierskap og EUs framtidige planer for et felles liberalisert energimarked. Hvilke tiltak vil statsråden treffe for å sikre framtidig norsk eierskap og styring over vannkraftressurs og produksjonsapparat, nødvendig krafttilgang til landbasert industri og virksomhet og forhindre at Norge i for stor grad blir en råvareeksportør?"

"I nasjonalbudsjettet for 1995 er bærekraftig utvikling omtalt som en vesentlig del av budsjettet. 1995 er av Europarådet utpekt til å være Naturvernåret, samtidig med at Norge spiller en aktiv rolle i FNs nye kommisjon for bærekraftig utvikling. Dette stiller oss overfor store utfordringer fordi dagens økonomiske modeller ikke synes å ivareta det globale økologiske system. Hvis vi her i Norge skal føre en politikk mer i tråd med bærekraftig utvikling, er det ensbetydende med mindre produksjon og dårligere levestandard? Hvilke utfordringer mener miljøvernministeren vi står overfor her i Norge hvis vi i større grad skal påta oss en ledende rolle for å fremme teknologiutvikling og endring av produksjons- og forbrukermønster?"

"I de siste årene er det inntruffet 3 svært alvorlige fergeulykker i skandinaviske farvann. Etter Scandinavian Star- ulykken 7. april 1990 påviste et granskingsutvalg en rekke mangler og svakheter ved sikkerheten på passasjerskip i rute på skandinaviske havner. Utvalget anbefalte omkring 31 tiltak for å redusere risikoen for fergekatastrofer. Et flertall i Stortingets sjøfarts- og fiskerikomite understreket at utilstrekkelige internasjonale regler ikke må hindre norske myndigheter i å gjennomføre anbefalte sikkerhets- og kontrolltiltak på områder som er av vesentlig betydning for sikkerheten for liv og helse og for vern av miljøet. Vil statsråden opplyse hvilke av de nevnte anbefalinger som er blitt gjennomført og er trådt i kraft for passasjerskip i rute på skandinaviske havner?"

"I løpet av de siste årene har det skjedd en betydelig markedskonsentrasjon i dagligvaremarkedet. Fire matvarekjeder har en dominerende innflytelse på vareutvalg og konkurransesituasjon både overfor forbrukerne og næringsmiddelindustrien. Forbrukerrådet har satt søkelyset på de samfunssmessige virkninger av lukkede varekanaler. Hvilke vurderinger har statsråden av utviklingen på dagligvaremarkedet, og vil statsråden foreslå effektive lovregler som motvirker den markedsmakt som kjedene representerer?"

"Hjemmene utgjør viktige sosiale nettverk i samfunnet vårt. I dag opplever stadig flere barn at foreldrene går fra hverandre. Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke familien og for å gi barna en mest mulig stabil og trygg oppvekst? Hvilke tiltak kan settes i verk for å styrke ekteskapet og forebygge skilsmisser?"