Det ble votert over:

Løse forslag:

• Forslag nr. 6 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  «Stortinget ber regjeringen innlede nye forhandlinger med jordbrukets organisasjoner og legge frem et nytt oppgjør i tråd med følgende prinsipper: - Den samlede rammen for oppgjøret økes til 900 millioner kroner. - Målprisen på norsk korn økes med 25 øre, og arealtilskuddet til grovfôr økes. - Bunnfradraget fjernes for å styrke de minste brukene. - Regjeringen sikrer en utvikling i tråd med ressursgrunnlaget ved å påbegynne en gradvis gjeninnføring av toppavgrensingene på husdyrtilskuddet, arealtilskuddet og distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker. Tilskuddssatser ved økende driftsomfang justeres og toppavgrenses i samsvar med dyrevelferdhensyn, bærekraftsnivå og lokalt fôrgrunnlag, og kvotetaket i melkeproduksjonen senkes. - Regjeringen påbegynner arbeidet med en flerårig jordbruksstrategi for oppjustering av inntektsnivået, slik at matprodusenter tjener like mye som sammenlignbare grupper innen sju år. - Utmarksbeitetilskuddet trappes opp for alle dyreslag slik at det ikke er mindre lønnsomt å ha beitedyr på utmarksbeite enn på fulldyrka mark. Tilskuddet gis per beitemåned, og satsen er høyest for de første dyrene og deretter gradvis avtakende. Innmarksbeitetilskudd beholdes, og gjøres ikke produksjonsvolumorientert. Tilskuddene til tradisjonelle og bevaringsverdige husdyrraser som er bedre tilpasset norske forhold og beitebruk økes. - Støtten til økologisk jordbruk trappes opp, og det settes ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe hvor avtalepartene inngår for utarbeidelse av strategien for økologisk landbruk. Strategien skal være ferdigstilt i forkant av jordbruksoppgjøret 2018 og behandles av Stortinget i forbindelse med behandlingen av jordbruksavtalen. Det gis omleggings- eller innfasingsrådgivning, og omleggingsstøtten utformes slik at karensperioden ikke er så kostbar at folk ikke tør å legge om til økologisk; og over flere år slik at både produsentene og matjorda får nødvendig tid til å omstille seg. Debiogebyret fjernes, og tiltak for bedret jordkvalitet gis prioritet. - Midlene til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og regionale miljøprogram (RMP) økes for å sikre det biologiske mangfoldet, hindre forurensing og ta vare på kulturlandskapet. Kulturlandskapsstøtten økes, og ordningen med utvalgte kulturlandskap utvides. Begge ordningene målrettes mest mulig konkret mot viktige miljøverdier. - Målprisene på grønnsaker og frukt økes, og arealtilskuddet økes for grønnsaker, frukt og bær. - Det etableres en ny støtteordning for investeringer i dyrevelferd utover minstekravene. - Det innføres driftsvansketilskudd. - Tilgang på lokale fôrressurser settes som krav for å motta støtte til store nyinvesteringer over jordbruksoppgjøret slik at det stimuleres til en bruksstruktur i samsvar med lokalt ressursgrunnlag. - All støtte til pelsdyravl fjernes fra jordbruksoppgjøret. - Regjeringen sikrer finansiering av klimainvesteringer i landbruket, herunder klimarådgivning, datafangst på gårdsnivå, arbeid med å finne gode modeller for beregning av klimautslipp og investeringer i utslippsfrie landbruksmaskiner. - Bevilgningen til handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler økes til 10 millioner kroner. Økningen øremerkes arbeid som reduserer avdrift av plantevernmidler. Midlene avsatt over jordbruksavtalen skal brukes til jordbruksformål. - Det etableres et satsningsprogram for andelslandbruk, besøksgårder og urban dyrkning under LUF.»