Det ble votert over:

Innstilling:

• Komiteens tilråding

  om endringer i forurensningsloven (avfallsdefinisjoner m.m.)

  I

  I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) gjøres følgende endringer:

  Det skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, med mindre gjenvinning ikke er berettiget ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold.

  § 27 skal lyde:

  Med avfall menes løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser.

  Som biprodukt og ikke avfall regnes løsøregjenstander og stoffer som

  • 1. er fremstilt som en integrert del av en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet,

  • 2. kan brukes direkte uten annen bearbeidelse enn det som er normalt i industriell praksis,

  • 3. kan brukes på en måte som er lovlig,

  • 4. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt, og

  • 5. med sikkerhet vil bli utnyttet.

  Løsøregjenstander og stoffer som har blitt avfall, kan først opphøre å være avfall når de som minimum

  • 1. har gjennomgått gjenvinning,

  • 2. er alminnelig brukt til bestemte formål,

  • 3. kan omsettes i et marked eller er gjenstand for etterspørsel,

  • 4. innfrir de tekniske kravene som følger av de aktuelle bruksområdene og eventuelle produktkrav og -standarder, og

  • 5. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt.

  Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift som presiserer hva som skal regnes som avfall.

  Ny § 27a skal lyde:

  Med husholdningsavfall menes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.

  Med næringsavfall menes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner

  Med spesialavfall menes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr.

  Med gjenvinning menes ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette.

  Den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Annen disponering av avfall fra fiske, jordbruk og skogbruk mv. er likevel tillatt, såfremt forurensningen dette kan medføre omfattes av § 8 første ledd nr. 1.

  Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak ved enkeltvedtak eller forskrift fra første ledd første punktum på nærmere fastsatte vilkår.

  • a) forberedelse til ombruk

  • f) bindende mål for gjenvinning, herunder mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning

  II

  I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard skal § 3 bokstav b lyde:

  • b) avfall: løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere, eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser. Bestemmelsene om skillet mellom avfall og biprodukter, og om når avfall opphører å være avfall, i forurensningsloven § 27 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

  III

  Loven trer i kraft straks.